En gjennomgang fra hjemmesiden i 2018



17. juli 2018! Å si at vi har ferie, er vel en overdrivelse siden vi har ferie året rundt, men nu har vi ankommet hytta. Siden været tegnet godt og vi har avtale med en montør fra Canal Digital om å skru opp en parabol på hytta på fredag, slo vi til. Så her er vi og har sittet på verandaen og tittet på mating av fugleunge i vårt fuglehus som står til rådighet for de husløse. Kyllingen titter frem og mor eller far kommer med mat, men med stadig lokking for å få kyllingen ut på vingene. Det skjer nok i løpet av en dag eller to. I morgen skal jeg til Harstad og gjøre noen innkjøp. Fruen skal kose seg på verandaen.


2. juli. Fansen har vel sluttet å titte innom. Lang, kald og våt vår får ta skylda for sendrektigheten. I dag kom snekkerne og rev ut det gamle stuevinduet samt en verandadør som spriket sikkert tre cm i øverste hjørne når den skulle være lukket. Listene settes på i morgen, resultatet så langt kan sees HER.
Torgunn glemmer stadig å ta krykka med seg når hun vandrer rundt i huset. Det er et godt tegn. Lørdag gikk vi en liten tur på bena. Hun trenger trening. I morgen kommer snekkerne igjen og skal skifte vinduet mot nord og vinduet fra spisestua. Dessuten har jeg malt litt i inngangspartiet. Ikke måte på!



25. april 2018! Nesten en og en halv måned siden siste oppdatering. Her har det gått som vanlig med matlaging og pottetømming, men i går morges tok jeg morgenflyet til Gardermoen og leiebil videre til Aleris Hjerteklinikk i Strømmen. Der ble det ekg med undervisning som på bildet og etterpå ultralyd av hjertet. Alt i skjønneste orden, bortsett fra hjerteflimmeret og legen mente at jeg var egnet for ablasjon, hvor de svir av noen respetorer eller noe i venstre forkammer noe som vil hindre at signalene fra sinuskurven løper løpsk. Fruen fikk klare seg selv i to dager, men nu er jeg hjemme. Torgunn trenger nok lenger tid for å komme seg skikkelig på bena. Jeg skal komme med hyppigere oppdateringer.



14. mars. Det har dessverre blitt få oppdateringer i det siste. Dagene har vært fylt av sykepleie av beste merke med meg som sykepleierske! Fruen fikk seg en klassisk gips, tung og hvit, på UNN Harstad, og ferden hjem gikk greit med henne liggende i baksetet, også med sikkerhetsbeltet. Mercedesen er nemlig slik godkjent at midtsetet bak kun har mavebelte og ikke over skulderen. Så fikk hun sengen sin flyttet ned i forstuen hvor hun residerer om natten og mye om dagen. Om natten kan hun ringe meg på mobilen og om dagen har hun en liten bjelle som klinger så vakkert for å tilkalle meg. Og jeg stiller opp og med gravrøst sier: "Fruen ringte?" I går var den store dagen, hun skulle til Finnsnes og skifte gips og ta sting. Det gikk greit og hun fikk en "gips" som minner om glassfiberarmering, en ordentlig sportsgips. Men sportinga må hun vente med. Hun kommer seg vel ikke på beina før etter påske.



20. februar 18. Det har kommet forlydener om at fruen blir utskrevet fra sykehuset i dag og jeg skal etter beste evne få bragt henne hjem. Vi har tross alt hatt noen rolioge dager her på hytta, Sky og jeg med daglige turer opp til Vassholtan der bildet er tatt fra. De lokale har bygget gapahuk der og det ser ut til at alt er klart inni kassen til å koke seg kaffe. For de lokalkjente går vi fast løype, opp Busteveien og bort Sommefjøsveien, deretter opp til Vassholtan, selv om kartmyndighetene forfiner det til Vatnholtet. Bildet er tatt derfra og vi ser antydning av Harstad på andre siden av fjorden og Tjeldsundet går bakover til venstre. Når lofotflåten kom sørfra for hard vind, la de seg inn i Tennevik, der de "tejnna" båtene, dvs satte i stand. Like før Vassholtan går der opp et lite skar som heter Finkonskaret, og her er litt lokalhistorie: trykk HER. Så får vi se hvordan det går hjemme med "prekestol" for fruen. Det hele vil bli behørig fotografert. Landkylling er lagt til tining. Her skal det feires.



13. februar 2018! En stund siden sist, men sannelig har det skjedd ett og annet. Det siste er at fruen ble sendt med ambulanse til Harstad, dvs til Skrolsvik og med båt til Harstad, formodentlig ambulansebåt. Hun "skulle bare" hente litt fastelavesnris og tok ikke på seg piggskoene. Knall og fall og brukket ankel, vistnok flere morsomme små ben knekt. Jaja, de er flinke til å sette sammen på Harstad sykehus. Så her sitter jeg på hytta i Tennevik og har besøkt henne i dag. Hun var ved godt mot og har ingen smerter. Det er rettet opp foreløpig, men skal ha en operasjon til når hevelsen har gått ned. Jaja, naaboen tar inn posten og på en måte er det greit å være pensjoinist. I morgen formiddag skal Sky og jeg gå tur til Vassholtan så blir det besøk til fruen på ettermiddagen.



2. februar 18! Og kulda fortsetter med stabil russekulde. Denne vinden skulle vi hatt til sommeren, stabil og vedvarende austavind og litt over tyve grader. Slik hadde vi det midt på 1950-tallet hvor vi gikk til Hagan (retning Ervik, Harstad) og badet; uke etter uke hadde vi varme og sol. Vakre barndomsminner. Bildet viser vårt siste familiemedlem, en SMART FORTWO, skitten og fæl etter transport fra Oslo. Ekte toseter med et større bagasjerom enn fryktet; det var plass til hunden og vel så det, og selvfølgelig fruen! Bilen ankom Narvik i går og ble levert i Sørreisa i ettermiddag. For første gang i mitt liv har jeg kjørt elektrisk drevet bil og det var moro; ingen motorlyd! Instrumentpanelet skal visstnok fortelle hvor mange kilometer som er igjen men jeg må visst lese bruksanvisningen for å finne hva jeg skal trykke på for å få det frem.



23. januar 18. Stabil vedvarende austavind og kulda har bitt seg fast. Vi har det riktignok ikke så kaldt som i Kautokeino og Karasjok med både minus 20 og 30, men mellom minus åtte og 14 synes vi det klarer seg. Det virker ikke som det er mildvær i vente med det første. Siden planen opprinnelig var å være i Sør- Europa frem til våren, ble det litt vedmangel og her er første lasset kjøpt, en storsekk på 1500 liter, og sannelig, etter å ha stablet den, viste den seg å inneholde 1,44 kubikkmeter. Ikke dårlig. Mosjon fikk vi også, alt er stablet på frokostverandaen som ikke er i bruk for sitt opprinnelige formål på grunn av "klimaten". Resultatet kan man se HER.
Fikk melding fra Oslo i dag om at Smarten skal registreres og at transporten går nordover i slutten av uken. Da kan vi kjøre på bare strøm mellom Finnsnes og Sørreisa.



17.01.18. Sola er snart over fjellkanten og vi merker at dagene blir lysere. Torgunn "feirer" et lite grønt innslag i styresettet og ble enig med meg om at en liten elektrisk bil ikke ville være så dumt. Elektrisk drevetSmart ForTwo 2015 modell som har gått bare litt over 6000 km. Importert fra solrike California av et firma i Oslo og er kjøpt og skal i løpet av den dag eller to plasseres på fraktebil og leveres her utenfor heimen. Bildet er stjålet fra nettet, men den aktuelle er hvit med sort stripe. Rekkevidden på én lading skal visstnok være 150 km, men i praksis 110-120 km, så det blir knapt en Harstadtur med den, uten å måtte lade noen timer undervegs, men det kan hende at den med tiden kan bygges om til kraftigere ladestrøm. Men til kjøring mellom Sørreisa og Finnsnes skulle det gå strålende. Så er planen på sikt å gjøre som tyskeren vi så sør i Europa, trykk HER



10. januar og sola er undervegs. Det var et nydelig syn over Skøelvdalen sett fra Gottersjord da jeg kjørte hjem etter en snartur i butikken. Var også innom boblioteket og leverte en lånt film. Til tider er Espen i praksis sjefsbibliotekar når damene er borte og det virker som han trives i arbeidet. Det er mer ved å drive bibliotek enn man skulle tro. Det er ikke rart at det finnes egne bibliotekskoler. Ellers skal jeg til legen i morgen og snakke om hjerteflimmeret. Kanskje vi får en ordentlig utredning, i Tromsø helst.
Torgunn har begynt å ymte frempå om neste vinter i Sør-Europa. Vi får se.



7. januar 2018. Så ble det nytt år og vi håper det beste. Sneen daler og kulda rår. Torgunn har begynt å ymte frempå om sels måneder i Spania/Portugal til neste vinter. Vi får se. Vi var til høymesse i Straumen kapell i dag. To dåp og full kirke. Fin kirke og den skjermen er veldig praktisk, men pent er det ikke. Den ødelegger noe av den innvendige arkitekturen, men man venner seg til så mangt. Ellers skal vi ha en aldeles strålende eksklusiv middag, på eksklusivt fransk: Filet de Cheval. Vi har hentet opp fra dypet en rød Burgunder fra 2009 som er fullt på høyden nu. Og de ikke franskkyndige kan titte HER.



23. desember 2017 og når vi tenker etter er det faktisk lillejulaften. Og her sitter Torgunn og jeg og venter på Hovmesteren. Jaja, det blir vel same procedure as last year, men vi har ihvertfall invitert oss bort til middag i morgen til ungfolket. Rar følelse. Jeg skal ha høytidsgudstjeneste Juledag i Brøstad kirke. Det har vært litt hektisk i det siste. Mandag måtte jeg til Alta og hente "nybilen" som det er bilde av over her. Vår gamle Mercedes Geländewagen døde i motoren, dvs den gikk bare på tre sylindre og var hinsides redning. Jeg solgte den som lik, men det er håp om oppstandelse siden det var en Mercedesmekaniker på Olsborg som kjøpte den. Billig! Derfor altså, og siden vi har fått ørlite bedre økonomi pt, dro jeg til Alta med fly fra Bardufoss, via Oslo. Det er sånn det er når Norwegian er enerådende på BDU. Det ble en 2001 Geländewagen, på ramme fra 1981, og dermed regner Vegvesenet den som 1981-modell og med veteranavgifter. I min alder synes jeg det er greit med litt ekstra krefter, 250 hk synes jeg er akkurat passe for en sånn bil og om noen mekanisk interesserte skulle lure, kan motoren sees HER.