| Joda, alle prestene i Nord-Hålogaland var inviter.
Etter hjemkomst må jeg bare berømme arrangørene v/ biskopen og KUN for en vellykket tur. Det skotske kirkeliv er spennende
og vi skulle møte keltisk spiritualitet. Noen sier oppgaveskriving gjenstår. Følgende historie må vi bidra med: I en liten landsby
i Sottland var det tre kirker.
En som var på besøk spurte hvorfor de hadde tre kirker i en så liten landsby? Jo, var svaret:
"Først hadde vi èn kirke. Så ble det splittelse i menigheten og kirke nr. to ble bygget. Siden igjen ble det forsoning og da ble den tredje bygget!"
Se også hjemmesiden til bispedømmet |
 |
Det ble mye gatevandring. Her viser vår venn Angus vei for biskopen med følge i
Edinburghs gamleby. Laila Jåvoll ser betenkt ut. |
 |
Og så var det denne whiskyen, da. Hvor man gikk, var den der. Navnet kommer visstnok
fra det gæliske uisige beata, som betyr livets vann. Mht det teologiske sier vi ikke mer.
|
 |
Noen av oss var i Glasgow og fikk møte folket på fortellerkveld. Fortellertradisjonen
er holdt høyt i hevd, og de har egne biblioteker for dette. har fra kaffen etterpå. Her var alle velkommen.
Damen i rødt var visst muslim. |
 |
Enhjørningen var også representert. Vi siterer Zinken Hopp: "Enhjørningen, som istedenfor å
finne seg enhjørningskone og avle enhjørningsbarn, søkte ensomhet i de store skoger i øst.
Den er således blitt symbol for kyskhet og dyd. Den er utdødd nu!" |
 |
Angus viser fortsatt vei i gamlebyen
i Edinburgh, eller som har sa: eidinborro |
 |
|
 |
Prost Holm er opplagt og glad som alltid. |
 |
I foajeen i Det skotske parlament, var det støpt inn keltiske kors i mengder.
De var meget bevisst på å ikke blande sammen politikk og religion, men det var tydelig hva som var basis i samfunnet. |
 |
I Church of Scotland, som er noget reformert, feirer man sjelden nattverd;
omtrent som i Norge for en del tiår siden. De ser på nattverden som et rent minnemåltid, eller som biskop Goebel,
den katolske i Tromsø. en gang fortalte meg:
"Katolikkerne spiser Jesus, lutheranerne spiser brød med Jesus på, og zwinglianerne spiser bare brød."
Benkene bak alteret var fol gamle folk under nattverden, ble det sagt. |
 |
Angus viser fortsatt vei. |
 |
Kitschens seier i arkitekturen. Det er dikteren Scott som skulle æres i Edinburgh.
Min egen tolkning er at arkitekten må ha vært en som alltid drømte om å bygge en kirke, men som aldri fikk lov.
Men da minnesmerket skulle bygges, slo han til, i det minste med et kirketårn. Det er som det heter i kitschens første bud:
Det kan ikke bli for mye. Redselsfullt! |
 |
Gunnar Farsund var også med, og smilte som vanlig. |
Kjell Y. Riise er en god lytter. Se den konsentrasjonen. |
| Prost Holm viser en annen retning enn John Knox, den store reformator i de kretser.
Takk til Holm for dette. Vi følger deg, Hans Erik! |
 |
Laila Jåvold i samtale med en av de lokale, på Drumchapel,
et felleskirkelig sosialt tiltak. |
 |
Utenfor det nye parlamentet med åser bak. Fra v. biskopen, Bernt Krupka, Kjell Skog
og Ragnar Aase. |
 |
På vei inn i parlamentet. Vi fikk også senere et besøk i det gamle parlamentet,
men der var det fotoforbud av en eller annen merkelig grunn. |
 |
Her er prestene fra Midttroms: fra v. Hans Erik Holm,
Anne Berit Mathisen, Ingunn Rinde og Rolv Bruun (altså meg selv for de som enda ikke har skjønt det) |
 |
Når whiskyen legges på fat etter brenning er den langt sterkere enn når den tappes på flaske.
Under fatlagringen foregår det en fordamping av etanol, altså sprit; dette kalles englenes andel. Stein i ivrig samtale med engelen,
dameutgave, Resten blir kun gjetning. Stein har ikke gitt rapport enda. |
 |
|
 |
|
 |
På besøk i Det skotske bibelselskap fikk vi være barn i gjen og
fulgte undervisningsopplegget de hadde for skolebarn. De utkledte er, fra v. spr Arne fra Kvæfjord som Herodes(?), jeg som yppersteprest (kokkelue?),
prest Simensen, Tromsø som romersk soldat, og spr Ingunn fra Berg som rik purpurhandlerske. |
 |
I den anglikanske kirke, katedralen, feiret vi messe med biskop Per Oskar som en av celebrantene.
Om man skulle tjenestegjøre i Skottland måtte det absolutt bli i den anglikanske kirke. |
 |
Litt sosial omgang ble det også på kveldene. Med mye mat. |
 |
|
 |
Mandag, siste dag i Skottland, dro vi til Lindisfarne. Det var "Den heilage øya" med gamle klosterruiner.
Vikingene var visst også her en gang. |
 |
Her er biskopen på vei over den trygge bro. Senere gikk han ut i ulendet mens jeg klokelig holdt
meg på veien. Klokelig som vi senere skal se! |
 |
For her ser vi en av de nesten druknede. Han gikk leden , men siden Jesus er det visst ingen som har
gått PÅ vannet.
Her kom floa styggfort og det ble vassing til midjen, stadiet før svømming. De innfødte skal visst ha moro av turister som kjører ut, stopper halvvegs for å fotografere.
Det har hendt de har stått på biltaket i vann til knes viftende og ropende om hjelp. Bildet lyver litt.
Telelinsa gjør at bakgrunnen blir trukket inn. Det var over 3 kom over bukta. |
 |
Lindisfarne ligger langt nordøst i England, like sør for grensen til Skottland. |
 |
|
 |
Så spiste vi igjen. Det var ikke til å unngå at jeg bestilte HAGGIS. Det øvrige selskapet
spådde meg saueinnvoller. Tja, hva det var skal være usagt. Smakte meget godt, omtrent som en avansert lungemos. |
 |
Deretter spiste jeg LAM. Skal aldri si noe vondt om det britiske kjøkken, ihvertfall ikke det skotske. Superb! |
 |
På vei tilbake fra Lindisfarne spanderte biskopen middag på oss. Her blåskjellsuppe. |
 |
Så var det AND |
 |
Og is til dessert. Meget god biskoppelig middag med tilhørende vin og øl. |
 |
Og her vinker Bern Krupka farvel for denne gang, med skottelue som han dessverre ikke tok på.. |
 |
Her er en spesiell statue i den katolske kirke på Lindisfarne,
av St. Cuthberts kiste som bæres ut. Han var stifteren av klosteret midt på 600-tallet. Lindisfarne regnes som kristendommens vugge i England/Skottland. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|