RYPEJAKTA FINNMARK 2004, adskillig forsinket.

Nu kommer det endelig rapport fra rypejakta høsten 2004. Men det er dette som er den store opplevelsen, når bikkja har stand. Her står jeg litt uheldig til, så det er best å komme seg bak bikkja. Det er litt vanskelig å skyte samtidig med fotografering. Men altså:
Første uka var presten Anders Hammer og jeg på Cunovuohppi nord for Kautokeino og noen ryper ble det der også. Vi bodde meget trangt i en gammel container, siden vi var veldig sent ute med å bestille. Det er ikke lett å finne noe bra første uka på vidda. Men hyggelig dame på Kautokeino camping lovte oss at hun skulle kunne skaffe rene luksusen.
Og her ser dere Anders. Vi gikk opp mot Biddjovagge og vestover, såvidt inn i Troms. Senere også oppe på Biddjovagge der vi kom ut for en regelrett snøstorm. Kjekt med jaktradio og gode klær. Og ryper ble det også. Men akk, mange bom. Anders hadde vorsteheren Labbe som gikk som et uvær. En meget dyktig apportør, som berget mange bortkomne ryper. En dag gikk vi også over til Avvci, bokstaveringen er tvilsom. Her hadde vorre folk før. Iflg lokale samer hadde det gått "rene syttendemaitoget dit". Anders er nu sokneprest i Overhalla i Trøndelag.

Hos madam Bongo på Cunovuohppi bodde vi som sagt i en container og her henger dagens fangst. Noen flere ble det riktignok, siden Anders og jeg skilte lag og jeg skulle fortsette med en uke til sørøst ved Iesjavvre, største vannet på vidda, omtrent midtveis mellom Karasjok og Alta. Nord for Mollesjohkka.
Etter en fantastisk tur med vår husvert og transportør, Nils Rolf Johnsen fra Karasjok, kom vi fram til Iesjavvre. Turen gikk i en 82-modell Mercedes Gelendewagen, og her var det tilstrekkelig "gelende". Det gikk over berg, stup, ur og myr. Bedre kan det ikke beskrives. Han visste hvor steinene lå i myra. Sa han. Og fram kom vi. I et velsignet vær.
I nabohytta hadde en gjeng fra Trondheim holdt hus i en uke og skulle reise dagen etter. Det var varmt der inne, derav pannebånd på meg. Nærmest sitter husverten, Nils Rolf. En av oss skulle visstnok være noe som på samisk heter GAIBMI, som betyr navnebror. Kjekt å hete Rolf og Rolv
Disse seansene har jeg flere bilder av, men av sømmelighetshensyn viser jeg en diskret oppstigning etter kveldsbadet. Det var såvidt vi kunne skjønne ingen damer i mils omkrets. Vannet var passe kaldt. Barske glæder!
Så var det å vandre. Gaya kom seg stadig mere. Sikker i stand var hun også. En del tomstand ble det riktignok, men erfaringen kommer etterhvert. Jeg fikk kjøpt hundesokker i Alta på en systue på Elvebakken. De hjalp stort ved såre poter.
Lille dachsen Tina fikk også være med. Hun bidro med å tigge mat. Vi hadde noen år tidligere, før jeg fikk Gaya, brukt Tina som rypehund. Det var en blandet fornøyelse. Hun kunne beskrives som støtende losende fuglehund. Men bortkomne skadeskutte ryper fant hun. Vi måtte bare være raske med å berge rypene, for hun prøvde å spise dem med en gang.
Reidulf drikker/spiser margebeinsuppa. Om den ville bli godkjent av viddas lokalbefolkning er uvisst. Oppskriften er gratis: Man koker 1 kg buljongkjøtt (rein selvsagt) og 1 kg margebein i noen timer. Kjøttet avkjøles og gis til hundene. Margen pelles ut, knuses og has i suppa, som settes på kraftig kok til det er igjen litt over en halv liter. Smakes til med salt, men det er sannsynligvis ikke nødvendig. Helles i to krus og drikkes. Vel bekommet!
Så fisket vi. Med kjøpt fiskekort på www.inatur.no . Jaktkort ble også kjøpt der, på nettet. Røya var praktfull, men drev vel på rov, slik at kjøttet var hvitt. De mindre røyene var knallrøde i kjøttet. Nydelig mat. Stekt med rømme. Stedet til Nils Rolf er kjent som en fiskeparadis. Her fikk vi røye, harr og en mystisk bunnfisk som vi kastet ut. Norwegian hadde rotet bort sekken til Reidulf slik at han ikke hadde hatten sin. Men i en gammel lastebil som Nils Rolf i sin tid fraktet storsvensker fra flyplassen (!) til vannet med, lå det på setet en skyggelue med logo: WASA SEGELFÖRENING. Her har vorre fint folk også før oss.
De glade trøndere, med irsksettermannen Birger Stene i følget, satte igjen en rypeoppsats som forskjønnet oppholdet for oss. Kunstneriske mennesker fra Trondheim.
Nu er det ikke mer en knapt et par måneder til Reidulf og jeg er tilbake hos Nils Rolf, men denne gang i uke 1 av jakta. Ny rapport vil følge i slutten av september, tror jeg.