Så var vi atter tilbake i området til Nils Rolf Johnsen, som fraktet oss på ville veier fra Jotkajavvre, sør for Alta, ned til Iesjavvre med sin Geländewagen og videre med båt sørøst i vannet der han har to hytter. Tradisjonen tro begynte vi ute på øyene, først Galbasuolo der det var håp om å finne flere ryper enn de nedslående rapportene fortalte om. Karo var ivrig, men Peik måtte pent holde seg i buret i hytta. Bare vent til neste år!
Reidulf hadde med seg sin trofaste Franchi Predator. Bare navnet skulle vel skremme rypene til døde. Om de hadde vært der. Her vandrer vi på de flate vidder på Galbasuolo. Ikke rart at Reidulf trives her, oppvokst som han er på Smøla. Minst like flatt.
Karo anviste og jeg fikk første rypa i år. Vi traff museforskerne som nesten ikke hadde sett mus hele sommeren. Lite ryper var det også. Man ante en sammenheng.
Iesjavvre heter vannet på samisk og navnet betyr på enkleste vis "Selve vannet"! Gavmildt var det også og skjenket oss ørret og røye så mye vi måtte orke å spise. Noe ble "prekkevert" og Reidulf fraktet med seg sørover. Vi har tidligere ikke fått ørret, men nå vet vi hvor ørreten holder til. Ellers fikk vannet tilbake lake og gjedde. Noen spiser vel disse også, men vi foretrekker røye og ørret. Det ble sprøstekt rømmesurret røyefilet til aftens,
Så var vi ute dag 2! Vi gikk sørover og så enkelte fugler, men det var nesten ikke kyllinger og vi begynte å bli betenkte og bestemte oss for å dra tidligere hjem. Tre jaktdager fikk klare seg.
Nytt av året var en flymobil! Den forskjønnhet ikke nettopp naturen, men et artig innslag var det. Dette er skuta som både kan gå til lands og til vanns. Men helst til vinterbruk og ikke i for bratte bakker. Det skal, så langt man vet, kun finnes to slike i Norge. Den andre skal visst vinterstid gå til og fra ei bygd på Vestlandet. Iflg vår venn Nils Rolf var det visst litt usikkerhet hos våre veimyndigheter om hvilken kategori den tilhørte.
Vi var velsignet med fint vær. Det er nesten for lett å gå på jakt som på et stuegulv. Perfekt terreng for en pointer som søker langt ut. Her fra Likcanjarga som ble siste turen i år.
Varmedekkenet til Karo gjorde nytten i år også. Men det var tydelig at han har fylt ti år. Han ble stadig stivere i ganglaget. Godt at Lille Peik på vel fem måneder ligger i startgropa. I skrivende stund (21. sept) løper Peik forbi, men fugl har han enda ikke møtt; annet enn døde ryper.
Tradisjonen tro avsluttet vi badesesongen i Iesjavvre. Det må dog innrømmes at jeg ikke hadde hele legemet under vann. Er man døpt en gang er det tilstrekkelig. Reidulf var helt under. Jaja, hver sin lyst, men jeg var uti. Her avbildet før badet i min morgenkåpe med et visst geistlig tilsnitt.
Etter badet slappet man av i solveggen med en liten Calvados av edleste merke. Reidulf er egentlig sterkt imot alt som brennevin heter og hevder med styrke at det kun egner seg til flambering. Vin derimot!
Så avslutter vi årets rypejaktrapport med flymobil i solnedgang. Som sagt var vi heldige med været. Jeg regner likevel med å komme tilbake med jaktrapport uti oktober når elgjakta vel er overstått.