Så var det avgårde til Finnmark igjen. For første gang i Geländewagen Reidulf, jeg og Karo. Vi var spent på hunden, nyanskaffet i vår og ni år gammel. Oppakningen sier sitt. Kunne klart oss med under halvparten. Mat, mat og mat. Og drikke. Gigantisk vinbudsjett i de øvre prislag!
Joda, vi er godt kjent her etter noen år på samme sted, men vi sier ikke hvor det er flest ryper! Problemet er ikke først og fremst å finne dem. Hovedproblemet er å få dem til å falle ned og være døde når vi har skutt på dem!
Karo overbeviste. Trygg og sikker i stand, men rypene var veldig lette i høst. Sjelden kom vi frem til Karo og beordret reising før rypene fløy. Kan ha noe med været å gjøre. Hvem vet. Vi oppdager stadig nye fenomener. Men én ting vet vi: om morgenen ritter rypene nede på myrene og midt på dagen trekker de opp i høyden for å gruse.
Beste investeringen var varmedekken til hunden. Når vi rastet ute tidligere år, lå hunden og småskalv. Det blir fort litt minusgrader på Finnmarksvidda ut i september. Men nå ble hunden vattert og formelig lå og kroet seg i lyngen. Også når vi kom hjem til kald hytte sånn som her, var det greit å bli pakket inn etter mange timers jakt.
Samme gamle stua med litt modernisering. Vi savnet vedovnen for pipa var ikke bygd opp på ny. Gassovn gir ikke samme stemningen.
Reidulf sørger for det kulinariske. Sjelden har en så eksklusiv vinliste vært bragt ut på viddene. Cru-faktoren var skyhøy. Man kom frem til den konklusjon at forskjellen på en premier cru og en grand cru var omtrent hundre kroner.
Rømmesurret røye etter Reidulfs anvisning med Chablis (Grand cru denne gang, altså pluss hundre kroner!) ga den helt store opplevelsen.
Nils Rolf sin båt gikk fortsatt. Finsk fabrikat og hvordan han har fått den sjøsatt på Iesjavvre kan man bare spekulere over, men som Nils Rolf sier: "Det går seg til!" og det sier han til det meste også smiler han lurt. Helt rett Nils Rolf: Det går seg til.
Men da styringa røyk måtte han til med en planke surret til motoren. Håper det synes på bildet. Som sagt, det går seg til. Sees til høsten, Nils Rolf!
Og sånn ser rypa ut, men denne er ikke i vegetasjon på vidda. Ketil Olsen, Tromsø, har vært så vennlig å lpne meg bildet. siden jeg aldri fikk tid til å fotografere henne i jaktens hete!