Matt 3,11-12
«11 Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild.
12 Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»
Hva gjør Den hellige ånd. Jo, veldig mye som vi ikke trenger å skjønne. Jesus sier at DHÅ skal veilede oss til sannheten, altså til Jesus selv, han som er veien, sannheten og livet.
Han kalles også sannhetens Ånd i Johannesevangeliet. Det er kodespråk hos Johannes, sannheten er Jesus og derfor betyr det Jesu Ånd tilstede her og nu hos hver eneste en av oss.
Det var det som skjedde pinsedag for snart 2000 år siden, at DHÅ ble sendt ut til alle som ville være Jesu etterfølgere. Jesu Ånd. Det heter i den nikenske trosbekjennelse om
DHÅ at han utgår fra Faderen og Sønnen. Dette leddet -og sønnen heter på latin filioque og på folkespråket ble det straks til filiokus. Og når presten delte ut nattverdbrødet sa han på latin:
Hoc est corpus, dette er legemet, og det ble raskt til hokus pokus, også fikk vi hokus pokus filiokus.
Det er veldig mye vi har i språket vårt som har utgangspunkt i Bibelen. Så får nu bare myndighetene drive på med denne kulturrevolusjonen sin og fjerne så mye de kan av bibelhistorien. Kulturelt blir vi et fattigere samfunn.
Men det var DHÅ. Vi skal ikke skjønne alt, det sa Jesus til Nikodemus som kom til ham om natten. (Det er veldig mange i dag også som kommer til Jesus om natten.)
Det siste der har jeg satt i parentes, for det er en annen preken som jeg får komme tilbake til en annen gang. Nikodemus skjønte ikke så mye om dette emd DHÅ,
helt greit sa Jesus, du trenger ikke skjønne det. For DHÅ gjør sin gjerning uavhengig av vår forståelse.
Men noe kan vi skjønne om Den hellige ånds gjerning, det er at DHÅ gjør oss hellige!
Nu er det sånn hos oss at vi går ikke rundt og regner oss som spesielt hellige, og hvis jeg sa at jeg er en hellig mann, så tror jeg de fleste ville flirt, kona ville flirt aller høyest, og det ville hun gjort rett i.
Dette er ikke noe vi springe rundt og sier, men apostelen sier noe som vi skal gjemme i hjertet, nemlig at vi ved dåpen er blitt hellige. For ved dåpen skjer det ikke bare noe her på jord og her i kirka, det skjer også noe i himmelen.
Vi har fått en forbindelse inn til Gud, og denne forbindelsen er Jesus. Det er det som er hellighet, å være bundet sammen med noe som ikke er av denne verden, men som er av Gud.
Apostelen sier: «Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren. Se til at ingen går bort fra Guds nåde!» Guds nåde og helliggjørelsen henger nøye sammen.
Noen har misforstått dette med helliggjørelsen, de la på seg en ytre åndelighet for liksom å være et vitnesbyrd for andre, heimlaga helliggjørelse. Det var som han Nils Johan i Valvågen,
han hadde vært på besøk hos en han ikke hadde sett på mange år. Han fortalte etterpå: «Han var blitt så gudelig at han va ikkje snakkanes tel».
Nei, helliggjørelse er ikke noe heimlaga eller sjølprodusert. Helliggjørelsens mysterium ligger i nåden. Forlat oss vår skyld, heter det i Fadervår.
Den som har bekjent for Gud sine feilgrep, sine tanker og onde tilbøyeligheter og lagt sitt liv åpent for Gud og fått ta imot syndenes forlatelse som det heter,
på Guds erklæring få høre: Dine synder er tilgitt, med det mennesket skjer det noe. Det kalles helliggørelse. Forlat oss vår skyld, men det kommer en fortsettelse: -
som vi og forlater våre skyldnere, å gjøre godt mot dem som gjør ondt mot oss, å unnskylde og tilgi andres feilgrep, å vende det andre kinnet til om noen slår oss, også forstått i overført betydning.
Å tilgi, ikke bare syv ganger men sytti ganger syv. Det menneske som blir utsatt for en sånn kjærlighet, vil det skje noe med. Det finnes ikke de hjertemurer som er så harde at de i det lange løp vil klare å stå i mot.
De vil til slutt knuses som Jerikos murer. Og Herren Jesus kan komme inn og gjøre sin gjerning. Slik kan også vi være redskaper i andres helliggjørelse. Forlat oss vår skyld som vi også forlater våre skyldnere.
Ære være…