Ingen syr en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For da vil den nye lappen rive med seg et stykke av det gamle plagget, og riften blir verre.
22 Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil vinen sprenge sekkene, og både vinen og sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin i nye skinnsekker!»
Jesus og sabbaten
23 En gang Jesus gikk langsmed kornåkrene på sabbaten, begynte disiplene å plukke aks der de gikk. 24 Da sa fariseerne til ham: «Se der! Hvorfor gjør de det som ikke er tillatt på sabbaten?»
25 Han svarte: «Har dere aldri lest hva David gjorde den gang han var i nød og både han og mennene hans sultet? 26 Han gikk inn i Guds hus, den gang Abjatar var øversteprest, og spiste skuebrødene,
som ingen andre enn prestene har lov til å spise. Han ga også til dem som var med ham.»
27 Og Jesus sa til dem: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. 28 Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten.»
Det er en utbredt misforståelse, også blant kristne, til og med blant prester, at vi skal følge De ti bud. Den kristne kirke skal ikke følge Moseloven, den kristne kirke skal følge Jesus. Luther brukte De ti bud,
dvs egentlig bare ni bud, siden bildeforbudet ble fjernet, (det skal vi komme tilbake til) og han brukte budene som ramme rundt forkynnelsen av Jesus, og forkynnelsen av Jesus finner vi i forklaringene.
I liturgien for prekengudstjeneste hos oss står det til og med at man kan lese budene og forklaringene, men forklaringene kan sløyfes. Det er som å si: Les Moses, men sløyf Jesus.
Budordet er fra Moses, forklaringen er om Jesus.
De ti bud er en del av Moseloven og den kristne kirke er ikke forpliktet til å følge Moseloven, det slår apostlene fast. Selvfølgelig skal vi ikke stjele, eller lyve eller drive hor slik det står i budene,
men ikke fordi Moseloven pålegger oss det. Vi skal holde oss unna slikt fordi Jesus og apostlene har lært oss det.
Jesus kommer med den nye vin for å holde oss til Jesu bilde, og Budene er gamle skinnsekker som sprenges fullstendig. La oss ta ett eksempel: Du skal ikke slå ihjel.
Greit nok, men Jesus sprenger alle gamle grenser når vi pålegges å elske våre fiender, be for dem, ja til og med kunne ofre våre liv for dem. Du skal ikke stjele, står det i budet.
Og hva sier forklaringen? Jo, vi skal selvsagt ikke stjele, men vi skal hjelpe vår neste til at han får ha sitt i fred og også hjelpe ham til å bedre sine kår. At vi skal hjelpe vår neste til at han får bedre sine kår,
sprenger jo budordet fullstendig. Jesus sprenger gamle grenser.
Så har kirken valgt å bruke De ti bud som en ramme rundt Jesus. Det er riktignok gamle skinnsekker, med ny vin, men det får våge seg. På denne bakgrunnen må vi forstå de andre budene også.
Det opprinnelige andre budet lyder slik: 4 Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Dette budet holder både jødene og muslimene.
De har ikke et eneste bilde i sine gudshus, men vi har rett og slett strøket budet, nettopp fordi Gud har vist oss sitt bilde gjennom Jesus. De første hedningekristne fjernet også sabbatsbudet.
Hverken Paulus eller noen av apostlene kom med noe påbud om å hvile på noen bestemt dag. De kristne gikk til sitt arbeid syv dager i uka i tre hundre år og vel så det.
At hviledagsbudet ble snikinnført igjen gjennom århundrene har ført til mange merkeligheter. Hva sier forklaringen: Vi skal frykte og elske Gud så vi ikke forakter prekenen eller Guds ord men holder det hellig
og gjerne hører og lærer det. Den norske kirke lærer altså at vi skal gå til gudstjeneste på søndag. Det er derfor kirken fra den første tid har valgt søndag til feiring av Jesu oppstandelse. Også gikk de til arbeid etterpå.
Men det er selvsagt en utmerket ting å kunne hvile, men kirkens poeng er gudstjenesten. En gang for mange år siden var det en misjonærdame til stede på gudstjenesten og jeg talte over denne teksten og sa blant annet:
Dersom du ligger på sofaen på søndag i forakt for Guds ord eller om du på søndag går ut i skauen og hugger ved, så er det like galt. Misjonærdamen kom bort til meg etter gudstjenesten og sa at jeg hadde sagt noe feil,
for som hun sa: «Om du hugger ved på søndag gjør du en synd mot hviledagsbudet, men om du hviler på sofaen synder du ikke.» Hun hadde byttet ut Jesus med Moses. At ho bestemor aldri strikket på søndag,
så velsigne henne for det om hun unnlot det til Guds ære. Men som sagt så har vi ikke noe apostolisk påbud om å hvile på noen bestemt dag. Derimot har vi påbud om å samles i tilbedelsen av Jesus og oppstandelsen
fra de døde. Men så lenge paragrafrytterne tradisjonelt har karret til seg makt i kirken gjennom århundrene og utformet den kristnes dagligliv så har vi lett for å atter havne inn under trelldoms åk som skrevet står.
Med jevne mellomrom har man til og med hentet fram bildeforbudet og kastet ut skjønn middelalderkunst fra kirkene. Vi må ikke bytte Jesus ut med Moses.
Jesus sa om Moses: «Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er om meg han har skrevet.» (Joh. 5,46) Alt er blitt til ved Jesus. Da Gud hadde fullført sitt skaperverk,
hvilte han på den syvende dag. Denne hvilen fikk sin oppfyllelse på Langfredag. Da Jesus hadde fullført sitt frelsesverk, hvilte han i graven på den syvende dag, på sabbaten. Om våre brødre og søstre
hos adventistene skulle påpeke at vi ikke følger budene slik Moses har skrevet, får vi svare dem med kristelig kjærlighet at vi følger ikke budene, vi følger Jesus.