Joh 10:11-16
Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene. Men den som er leiekar og ikke hyrde, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.

Først og fremst snakker Jesus her om sin død. Og han bruker et kjent bilde fra dagliglivet. Vi kjenner det også fra bibelhistorien, der David var ute og gjetet og forsvarte flokken med livet som innsats. Da David skulle sloss mot Goliat sa han til Saul: "Din tjener har ofte gjett småfeet for sin far. Kom det da en löve eller en björn og tok en sau i flokken, sprang jeg etter den, slo den og rev sauen ut av gapet på den. Og reiste den seg mot meg, tok jeg den i ragget og slo den i hjel." Slik forteller også Jesus om seg selv, men han er den gode hyrde, ha ga sitt liv frivillig fordi det var den eneste måten vi kunne bli frelst. Og vi overfører gjerne bildet til i dag, til å handle om de andre sauer, som ikke hørte til flokken den gang. Vi tør regne oss i denne flokken, fordi vi er døpt til å tilhøre Jesus. Jesus har altså en flokk også her i Sørreisa. Og hvis vi skal holde oss i bildet og sammenlikne oss med en saueflokk, så er det litt forskjellig sjattering på fargen på ulla. Vi har noen helt sorte får også, men den ulla kan også være nyttig. Det skal være en hjord og en hyrde. Det var skjønne fremtidsvyer. Men når vi tenker på en flokk så tenker vi gjerne at alle i denne flokken skal tenke likt. Vi gjør ikke det. Til og med på Paulus tid var det større uenigheter enn i dag, men han formante dem til å tåle hverandre i kjærlighet. Så skal ikke vi drive og skille bukkene fra fårene, for å bruke et annet bilde fra evangeliene. Det er det Gud som skal gjøre.
Hva betyr det så at vi har en hyrde. Hyrden er Jesus. En hyrde fører flokken sin der det er trygt og verner dem mot villdyrene. Jesus gjorde det, som vi vet. Han ga sitt liv frivillig for oss og dette var en kamp som vi bare får godta at den var en soning for våre synder. Mysteriet er stort og vanskelig for oss å trenge inn i, ja til og med Guds engler i himmelen kan ikke se seg mett på dette mysteriet. Ja, det står i NT: ”Dette som englene attrår å skue inn i.” Men Jesus setter ikke opp gjerder rundt oss, vi er fri til å følge ham eller å la være. Han har vist oss hvordan vi skal leve og overskriften heter kjærlighet, men ikke en hvilken som helst kjærlighet, det er den kjærligheten Jesus har vist oss, da han i lydighet mot Guds vilje ga sitt liv for oss på korset. Men en gang skal det ikke bare bli en flokk av kristne med forskjellige farger på ulla som i saueflokken, men da skal vi alle kles i renhet og fullkommen kjærlighet og vi skal se Gud ansikt til ansikt. La oss da til slutt høre hvordan menighetene ble formant den gang, fra 1 Pet 1:1-25
Peter, Jesu Kristi apostel, hilser de utvalgte som lever i fremmed land, spredt omkring i Pontos, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia, de som er utvalgt slik Gud Fader forut hadde bestemt, og ved Ånden innviet til lydighet og til å bli renset ved Jesu Kristi blod. Måtte dere få nåde og fred i rikt mål! Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har födt oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de döde! Vi skal få en arv som aldri forgår og ikke flekkes til eller visner. Den er gjemt i himmelen for dere som gjennom Guds kraft blir bevart ved troen, så dere skal nå fram til frelsen; den ligger alt ferdig til å åpenbares ved tidens ende. Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid må ha det vondt i mange slags prövelser, om så skal være. Slik blir troen deres prövet. Selv forgjengelig gull blir prövet i ild; troen, som er mye mer verd, må også pröves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg. Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord; for dere når troens mål: frelse for sjelene. Denne frelse var det profetene grunnet på og utforsket, da de profeterte om den nåde dere skulle få. De prövde å finne ut hvilken tid Kristi Ånd, som var i dem, siktet til, og hvordan den tiden ville bli. Ånden vitnet om hvordan Kristus skulle lide og deretter opphöyes i herlighet. Det ble da åpenbaret for dem at det ikke var seg selv de tjente med sitt budskap, men dere. Dette budskapet har dere nå fått höre av dem som forkynte evangeliet for dere ved Den Hellige Ånd, som er sendt fra himmelen. Dette er ting som selv engler gjerne vil se inn i. Spenn derfor beltet fast om livet, vær våkne, beredt i tanke og sinn! Sett håpet fullt og fast til den nåde dere skal få når Jesus Kristus åpenbarer seg. Som lydige barn skal dere ikke lenger la dere lede av de lyster dere fulgte den gang dere levde i uvitenhet. Han som kalte dere, er hellig; så vær også dere hellige i all deres ferd. For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig. Dere påkaller Gud som far, han som uten å gjöre forskjell dömmer enhver etter hans gjerninger; da må dere også leve i frykt den tid dere ennå er her som fremmede. Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sölv eller gull, dere ble kjöpt fri fra det tomme liv dere arvet fra fedrene; det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte. Han var bestemt til dette för verden ble skapt, og for deres skyld er han blitt åpenbart nå ved tidenes ende. Ved ham er dere kommet til tro på Gud, som reiste Kristus opp fra de döde og gav ham herlighet. Derfor er deres tro også håp til Gud. Ved å lyde sannheten har dere renset dere, så dere kan leve i oppriktig kjærlighet til brödrene. Elsk da hverandre inderlig og helhjertet! Dere er jo födt på ny, ikke i kraft av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds levende ord som er og blir. For alt det som lever, er som gress, og all dets prakt som markens blomst. Gresset visner, og blomsten faller av, men Herrens ord varer til evig tid. Dette er det ord som er forkynt for dere i evangeliet.