21 Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» 22 «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!
23 Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. 24 Da han tok fatt på oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. 25 Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. 26 Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: 'Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.' 27 Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden.
28 Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: 'Betal det du skylder!' 29 Men den andre falt ned for ham og ba: 'Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.' 30 Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden.
31 Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. 32 Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: 'Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. 33 Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?' 34 Og herren ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden.
35 Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.»
Skal jeg tilgi syv ganger, spurte Peter. Det var det motsatte av å hevne syv ganger, slik det sto i begynnelsen av Bibelen. Og det var jo pent og besteborgerlig av Peter å skulle tilgi syv ganger, for det er jo opplest og vedtatt at alt må være med måte. Om man bare tilgir, så blir man jo utnyttet, og det er en veldig ukorrekt tankegang hos de fleste.
I begynnelsen av Bibelen sa en av brodermorderen Kains etterkommere:
23 Lamek sa til sine koner:
«Ada og Silla, hør på meg,
Lameks koner, lytt til mine ord:
En mann dreper jeg for et sår,
en gutt for en skramme.
24 Kain skal hevnes sju ganger,
men Lamek syttisju ganger.»
Senere ble det mildnet til øye for øye, tann for tann. Hevnen skulle stå i forhold til forbrytelsen. Derfor var regelen om øye for øye, en dreining i mer human retning, i forhold til tidligere da hevnen ble mangedoblet.
Så kom Jesus med en lignelse om den ubarmhjertige medtjener.
Det var en som regnet ut hvor mye den ubarmhjertige medtjeneren skyldte sin Herre. Det skulle tilsvare en milliard kroner i dag, og det var jo ikke småpenger han fikk ettergitt, men da han kom ut gjeldfri, kastet han sin venn i fengsel for ca 1600 kroner. Ikke bra, sier Jesus.
Det som er Jesu poeng, er at vi har fått ettergitt hos Gud en gjeld som er større enn mange milliarder, vi har i dåpen fått det evige liv aldeles ufortjent og av nåde.
Vi skal tilgi hverandre ikke bare syv ganger, men sytti ganger syv og da snakker ikke Jesus matematikk og mener 490 ganger og så er det stopp. Nei, tilgivelsen skal være uten grenser. Men så kommer snusfornuften og protesterer, det må være måte med alt, med en sånn innstilling med å tilgi uten grenser, vil vi jo bli utnyttet. Ja, det vil vi nok bli, og det er en kristens kall å bli utnyttet. Men da skal vi også være klar over at vi benytter den sterkeste kraft som finnes her i verden, nemlig den kristne kjærlighet og den som blir utsatt for den med den grenseløse tilgivelse, vil nok kanskje en tid utnytte en slik nåde, men vil til slutt måtte gå i seg selv, for ingen, absolutt ingen vil kunne stå imot en sånn kjærlighet med mindre de forherder hjertet sitt slik som den ubarmhjertige medtjeneren. Så får vi gå frem med vett som har visdom også i en slik sak.
Mange ber Fadervår hver kveld, og da skal vi merke oss bønnen: Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere.
Derfor sier også Jesus at den som ikke vil tilgi, kan heller ikke regne med Guds tilgivelse på dommens dag.
Ære være………..