Matt 5,(20)-30,
Om ditt høyre øye lokker deg til synd, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kastes i helvete. Og om din høyre hånd lokker deg til synd, så hogg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kommer til helvete.
Dette ordet helvete er et gammelnorsk ord som var et iskaldt sted. Den norrøne befolkningen så på kulden som den verste fienden. I Israel hadde man en forestilling om et glovarmt sted, siden varmen der var det store problemet. Jesus bruker ordet Gehenna, det var søppelplassen utenfor Jerusalem, der det brant søppel dag og natt og brukte dette som et bilde på straffen menneskene var fortjent til for ikke å oppfylle Guds vilje, slik at vi bare var gode mot hverandre. Det ligger en viss pedagogikk i det der, nemlig at man versågod hadde å være snille mot hverandre og bare gjøre det som var godt og riktig, eller så kom straffen, i dette liv eller i det neste. Det er i denne gammeltestamentlige sammenheng Jesus forkynner. Mer og mer overtar evangeliets egen pedagogikk hvor nåden får stadig større plass. Hør f.eks hva Johannes sier i sitt 1. brev: 1 Joh 3:16 ”Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus gav sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for brødrene.” og videre: 1 Joh 4:10-12 ”Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. Ingen har noen gang sett Gud; men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss.”
Her ser vi en annen pedagogikk enn truslene om straff. I den gamle pakt, før den Hellige Ånd ble utgytt over alle mennesker og det nye liv ble født i dåpen, ga Gud bud på steintavler beregnet på steinhjerter, men profeten spådde om evangeliets tid da Gud sa gjennom ham: Esekiel 36:26 ”Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden.” Og det nye livet som blir født i dåpen skal få sin fullendelse i Jesus når han sier: Slik som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.
Men den som fortsatt enten vender seg bort fra Guds løfter og ikke lar Guds bud få noen konsekvenser i livet eller stoler på at de selv er skikkelige nok til å få evig liv, de trenger å skremmes opp slik Jesus gjør i vår tekst og her er det typiske utsagn av Jesus, der han setter saken helt på spissen. (Denne teksten er en del av Bergprekenen hvor Jesus snakker om det bekymringsløse livet i Guds varetekt og omsorg, men vår tekst er som vi skal se, et typisk domsord mot fariseerne og de skriftlærde som ville rettferdiggjøre seg selv. Matteus har derfor blandet hummer og kanari i motsetning til Lukas som har med det meste av Bergprekenen, men spredt ut i forskjellig sammenhenger der de hører hjemme.)
Utsagnene er helt typisk Jesus. Han kan være voldsom. Dette sa han ikke til synderne. Disse ordene sa han til de rettferdige, de som mente at alt sto godt til med dem, at Gud var så hjertens fornøyd med deres liv. Til synderne sa han: Heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort og synd ikke mer fra nå av. Mener Jesus at vi skal hogge av oss hånden? Eller rive ut øynene? Selvfølgelig mener han ikke det, men det er jo det han sier, hva mener han da?
Er det åndelig å forstå? Har ikke mine hender fristet meg til synd? Og har jeg ikke syndet med dem? Har ikke min munn fristet meg til synd? Og har jeg ikke syndet med den? Og har ikke jeg syndet i tanker, jo det er mine dagligste synder og Gud hjelpe meg, Herre, hvis du gjemmer på misgjerninger; hvem kan da bli stående?
Det Jesus vil si, er at om vi skal få syndfrie hender, så må vi hogge dem av, for synden slipper vi ikke unna så lenge vi har hender. Og synden slipper vi ikke unna så lenge vi har øyne. Og tenk nu om vi til slutt sitter der som lemmeløse evnukker og tenker: Nu er jeg kvitt synden, så skal det ikke gå lang tid før vi oppdager tankene. Jøye oss, da må vi hugge av hodet, da først er vi kvitt synden. Det er som om vi merker et stort smil hos Jesus. Han vil drive alle til veggs så vi ikke vet oss noe annet til frelse og evig liv enn Jesus Kristus og ham korsfestet. For alt er nåde.
Så skal vi gjøre det gode, ikke for å bli frelst, men fordi vi er frelst i dåpen, fridd ut av dødens makt og gitt evig liv, der døden er blitt en overgang til livet.
Nei, vi skal aldeles ikke hugge av hender, men vi skal leve med hele oss og hva angår vårt evige liv, frelsen hos Gud, så skal vi ikke bygge på noe i oss selv, men ene og alene på Guds nåde. For som Luther lærte oss er vi samtidig syndere og rettferdige. At vi er syndere skulle være banket tilstrekkelig inn, så skal vi heller ikke glemme at vi i Jesus er rettferdige og kan leve som glade Guds barn og fryde oss over at vi har et evig liv allerede her og nu, selv om gleden noen ganger øynes gjennom tårer.
Jesus vil drive oss til veggs, slik at vi ikke satser vårt evige liv på noe i oss selv lenger. Mange har kommet dit, hvor de ikke ser noen redning i seg selv, og må gi opp og bare har en eneste bønn: Gud vær meg synder nådig! Da begynner det å ringe klokker i himmelen, for da samles englene og kommer ned til den fortapte med bud fra Gud: Dine synder er tilgitt.