Pinsedag 31. mai 09, konfirmasjon Sørreisa kirke


Apostlenes gjerninger 2:1-18:
Da pinsedagen kom, var de alle samlet. Med ett kom det et brus fra himmelen som når det blåser en sterk storm, og det fylte huset hvor de satt. Tunger likesom av ild kom til syne, og de delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne.
I Jerusalem bodde det fromme jøder fra all verdens land. En stor mengde samlet seg da de hørte denne lyden, og de ble helt forvirret; for hver enkelt hørte sitt eget språk bli talt. Forskrekket og forundret spurte de: "Er de ikke galileere, alle disse som taler? Hvordan henger det sammen at enhver av oss hører dem tale på vårt eget morsmål? Vi er partere og medere og elamitter, folk fra Mesopotamia, Judea og Kappadokia, fra Pontos og Asia, Frygia og Pamfylia, fra Egypt og Libyaområdet mot Kyréne, vi er jøder eller har gått over til jødedommen og har flyttet hit fra Roma, kretere og arabere ­ og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne språk." De visste ikke hva de skulle tro, og forvirret spurte de hverandre: "Hva er dette for noe?" Men noen gjorde narr og sa: "De har drukket søt vin og er fulle."
Da trådte Peter fram sammen med de elleve, tok til orde og talte til dem:
Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La meg kunngjøre for dere det som her skjer. Hør nå på det jeg sier! Disse mennene er ikke fulle som dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen. Men her skjer det som profeten Joel talte om:
I de siste dager skal det skje, sier Gud:
Jeg vil utøse min Ånd over alle mennesker.
Sønner og døtre hos dere skal tale profetiske ord,
de unge menn skal ha syner,
og de gamle blant dere ha drømmer.
Selv over mine treller og trellkvinner
vil jeg i de dager utøse av min Ånd,
og de skal tale profetisk.



Det må ha vært en forunderlig opplevelse for de som opplevde pinsedag. Folk hørte sitt eget språk bli talt uansett hvor de var fra.
Om jeg sier Hyvä heluntaita, så er det bare finnene som skjønner at det betyr god pinse, og om jeg sier Buorre hellodatbeaivi så er det bare de som kan samisk som skjønner det. Men altså på norsk: God pinse!
På pinsedag snakket Gud ikke til ørene men til hjertene på alle språk så det skulle bli klart at evangeliet skulle ut til alle folk og nasjoner.
Den hellige ånd fra Gud, Guds virksomme kraft, ble gitt til alle mennesker og Ånden virker i oss dersom vi vil la den virke.
Her er et glass med steiner i. Om jeg setter en merkelapp på glasset og skriver honning, så blir det jo ikke honning inni av den grunn. For at alt skal stemme, må vi helle ut steinene og fylle på honning. Da blir det rett. Ok, greit, det var et veldig dumt bilde, sånn helt på barnehagestadiet. Men saken er at så dumme er vi mennesker. Vi setter merkelapper på oss selv og prøver å innbille både oss selv og andre at merkelappen forteller noe om vårt eget indre. Her lyves det mye hos folk.
Vi forestilte oss at vi tømte ut steinene og fylte honning på glasset. Kan vi forestille oss at det som er galt inni oss, egoisme, hevntanker og ondskap, blir tømt ut og det gode får ta plass inni oss? Det er det Gud vil gjøre ved Den hellige ånd. Flere hundre år før Jesus spådde profeten Esekiel ord fra Gud: (Esek 36:26-27) ”Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden. Jeg lar dere få min Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine forskrifter og tar vare på mine lover, så dere lever etter dem.”
Dette fikk sin oppfyllelse i Jesus og det skal få sin oppfyllelse i oss, for Jesus ga oss et nytt bud, en kjærlighetens lov. Det var ikke Mose bud på steintavler, steintavler er for steinhjerter, men nu vil Gud skrive sin lov i våre hjerter og ikke på steintavler og den nye lov kom Jesus med da han sa: ”Slik som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre”. Enda disiplene fornektet ham, forrådte ham og rømte fra ham, gikk han likevel frivillig i døden for dem og for oss. Det er Guds rikes store hemmelighet: ved sin lidelse, død og oppstandelse fra de døde åpnet Jesus veien til himmelen for oss.
Denne kjærligheten som Jesus gjorde for oss, skal vi gjøre for andre. Men det krever adskillig reingjøring i oss. Om vi bare har gørr i oss, så kommer det bare gørr ut! Så sier Gud: ”Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden. Jeg lar dere få min Ånd inne i dere,-” Det krever lang øvelse fra vår side å klare å gi avkall på gørret som vi så gjerne vil holde fast på og la Jesus og hans kjærlighet få ta stadig større plass i oss. Det er det som er å være en Jesu disippel, en elev. Vi går i lære og det skal vi gjøre resten av livet, så steinhjertet stadig smuldrer mer og mer og Jesu Ånd får virke i oss.
Om jeg hadde vokst opp med bare kritikk, kjefting og baktalelse så ville jeg vel bli smittet av det. Tenk om jeg da var venn med en av dere og hele tiden prøvde å hevde meg ved å rakke ned på deg, lyve om deg, baktale deg osv. Og du bare var vennlig tilbake og bare gjorde godt mot meg. Det krever noe å gjøre det, dag etter dag og måned etter måned. (Matt 18:21-22) Da gikk Peter til Jesus og spurte: "Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne forgå seg mot meg, og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?" "Ikke sju ganger," svarte Jesus, "men jeg sier deg: sytti ganger sju!
Jeg vet hva som da ville skjedd. Før eller senere måtte jeg knekke sammen og gå i meg selv og innrømme at jeg gjorde galt. Det er første skritt i det vi kaller en omvendelse. Kjærligheten er den sterkeste kraft som finnes her på jord, for den kan trenge gjennom steinhjerter og nå inn til det innerste, det som en gang ble skapt i Guds bilde.

Ære være Faderen, Sønnen og Den hellige ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet.