Matteus 21,28-31, Sørreisa kirke 12.s. e. pinse.
"Men hva mener dere om dette: En mann hadde to sønner. Han gikk til den ene og sa: Min sønn, i dag skal du gå og arbeide i vingården.
Nei, jeg vil ikke, svarte han. Men senere angret han og gikk.
Faren gikk så til den andre og bad ham om det samme. Han svarte: Ja, herre. Men han gikk ikke.
Hvem av disse to gjorde det faren ville?" Og da de svarte: "Den første", sa Jesus til dem: "Sannelig, jeg sier dere:
Tollere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn dere.
Mye av det Jesus har sagt, er sagt i en nokså opphisset diskusjon med en gruppe som kaltes fariseerne. De hevdet at de kunne fortjene frelsen og evig liv ved det de selv gjorde, men Jesus avslører alle forsøk hos dem og hos oss, han kler av oss hvert et forsvarsverk vi måtte ha bygd opp om vi lar han komme til med sitt ord. Han drev alle rundt seg til fortvilelse når han begynte å ramse opp hva som krevdes for å få evig liv ved vår egen innsats, og når disiplene til slutt sto der vettskremte, sa Jesus: Det er umulig for et menneske å bli frelst, dvs ved egen innsats, også føyde han til, men det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud. Vi skal bli frelst av nåde. Synderne på Jesu tid, landsforrædere og horer, de kom til Jesus og fikk høre: Dine synder er tilgitt, og: heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort og synd ikke mer fra nå av. De hadde sagt nei til Gud, men siden vendte de om fra sitt gamle liv og fulgte Jesus. Men andre, slik som fariseerne, hadde sagt ja til Gud, men de gjorde ikke etter Guds vilje, derfor sa Jesus til dem: "Tollere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn dere."
Når vi leser evangeliene, så ser vi at Jesus avslører alt om oss mennesker. Ikke rart at de prøvde å ta livet av ham til stadighet. Jaja, de lyktes jo til slutt. Ingen liker å bli avslørt. Istedenfor tyr vi til primitive teknikker som ungene bruker overfor hverandre, jo mere man kan rakke ned på den andre, jo mer betydningsfull bli man i egne øyne; "Faren min er sterkere enn din!" Sånn driver voksne folk på også i dag. Jeg har hørt folk si at de som går i kirka tror nu de er så mye bedre enn andre. Utrolig hva folk kan klare å bryte ut av seg som unnskyldning for ikke å gå til gudstjeneste, enda de vet at de burde det. Det går jo ei historie om en som sa til presten at han gikk ikke i kirka for der var det bare hyklere. Åja, sa presten, du kan også komme, det er plass til en til.
Det finnes kristne mennesker som går rundt med tunge byrder inni seg og som heller bærer på dem år etter år istedenfor å komme til gudstjeneste og få høre ordene: Dine synder er tilgitt, og få ta imot nattverden til syndenes forlatelse.
Salig er den som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult. Jeg kjente flere som ikke klarte å høre en salme på radio eller tv, da måtte gå ut av rommet for tårene begynte bare å renne på dem. En av dem kalte seg til og med ateist. Han ville nok fått et bedre liv om han la fram sitt liv for Gud. Jaja, han er død nu.
Så er poenget i dagens tekst at vi ikke bare skal være ordets hører men også dets gjører. Har du før sagt nei til Gud så står han fortsatt med åpne armer. Jesus sier: (Åp 3:20) Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.
Vi har et tilbud om evig liv fra Gud om vi ville ta imot. Jeg vil i hvert fall ikke spille russisk rulett med min evighet, selv om jeg får den ene og alene av nåde. For Jesus gir ikke noe løfte om evig liv for den som vendte seg bort fra Gud. Han står for døren og banker, men det er vi selv som må åpne for ham.
Ære være....