Joh 8:2-11 Skøelv 08, 5.s. e. pinse.
Tidlig neste morgen kom han (Jesus) til templet igjen. Folkemengden samlet seg om ham, han satte seg ned og begynte å undervise dem.
Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne fram og sa:
"Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt at slike kvinner skal steines. Hva sier så du?"
Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren.
Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne."
Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden.
Da de hørte dette, gikk de bort, den ene etter den andre, de eldste først. Til slutt var Jesus igjen alene med kvinnen som stod der.
Da rettet han seg opp og spurte: "Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?" Hun svarte: "Nei, Herre, ingen." Da sa Jesus:
"Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!"
Noen tekster får meg til å tenke: Det er ikke nødvendig å si mer. Dette er en av de tekstene. Så burde jeg vel egentlig gå ned av stolen, men jeg må vel preike litt.
Det var en av verdens store forfattere som sa at han ville gitt alle sine bøker på bålet om han selv kunne ha funnet på Jesu svar:
"Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne." Det er verdenslitteraturens, ja, vi kunne si: verdenshistoriens største replikk.
Den er genial. De trodde vel de hadde taket på ham: "Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt
at slike kvinner skal steines. Hva sier så du?" Jesus kjente nok Moseloven der det står: 5 Mos 22:23-24 ”Når en mann treffer en ung pike i byen,
en som er jomfru og forlovet med en annen mann, og han har samleie med henne, skal dere føre begge to til byporten og steine dem i hjel, piken fordi hun ikke ropte om hjelp enda hun var i en by, og mannen fordi han krenket en annen manns kvinne. Slik skal du rydde ut det onde hos deg.” Det var jo klartekst. De visste at Jesus verken kunne si ja eller nei. Uansett hadde de ham i saksa. Det er genialt: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne." Også gikk de bort, den ene etter den andre, de eldste først. Til slutt var Jesus igjen alene med kvinnen som stod der. Da rettet han seg opp og spurte: "Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?" Hun svarte: "Nei, Herre, ingen." Da sa Jesus: "Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!"
Om man skal snakke om ironi i det hele, så var jo Jesus den eneste som kunne steine henne, for det står skrevet om Jesus at han var uten synd. Derfor måtte døden slippe ham. Nu kan vi gjerne i beundring over Jesus slutte akkurat der, men nu er det sånn at hensikten med prekener er å gå over i vår situasjon. Hva har dette å fortelle oss? Vi skal ikke dømme noen som helst. Vi har ikke rett til det, for vi er selv syndere. I trosbekjennelsen heter det om Jesus: Han skal komme igjen for å dømme levende og døde. Det skulle gi oss frimodighet å vite at vi har en dommer som en gang har sagt til synderen: Heller ikke jeg fordømmer deg. Og vi skal huske at han også sa: Gå bort og synd ikke mer fra nå av. Det er beskjeden til oss i dag: "Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!"
Det er et ord som er veldig populært i dag, det er toleranse. For folk flest er toleranse å godta alt og at alt er like bra. Jesu ord til kvinnen blir ofte misbrukt i denne sammenheng. Når vi blir stilt overfor all verdens unaturlige samlivsformer, all verdens utslag av menneskelige dårskaper, og vi roper nei fra kirken, så er hver mann fullt utlært i Skriften og sier Jamen Jesus fordømte ingen. Noen som har lest litt i NT de sier at Jesus sa til kvinnen som var grepet i hor: Heller ikke jeg fordømmer deg. Men de glemmer fortsettelse, den vil de ikke vite noe av, for Jesus fortsatte og sa: Gå bort og synd ikke mer fra nå av. Det er noe som heter synd, det er noe som er imot Guds vilje med oss. Og vi har virkelig fått erfare også i dag at skriftordet har gått i oppfyllelse Sak 7:11-12
Men de nektet å høre, de var stivnakket og gjorde sine ører døve så de skulle slippe å høre. Hjertet gjorde de hardt som flint, så de lot være å høre på loven og de ordene som Herren, Allhærs Gud, hadde sendt ved sin Ånd gjennom de tidligere profeter. Da kom det stor vrede fra Herren, Allhærs Gud.
Det er noe som heter synd. Snart bryter vi vel norsk lov når vi forkynner at Gud skapte mennesket i sitt bilde til mann og kvinne. Men det står nu der likevel, og skal jeg bli straffet for det så får jeg heller bli straffet..
Nuvel. Jesus satte de skriftlærde og fariseerne på prøve. Han setter også oss på prøve. Hvorfor gjør Gud det? Jo, han gjør det for å finne ut hva som bor i vårt hjerte, slik Gud en gang gjorde det med sitt folk, da han sa: 5 Mos 8:2 Kom i hu hvordan Herren din Gud førte deg hele veien disse førti år i ørkenen, fordi han ville ydmyke deg og prøve deg for å få vite hva som bodde i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
Gud vet ikke alt. Han vet ikke hva som bor i vårt hjerte, men han kan styrkes i sin tiltro til oss ettersom vi retter oss etter hans vilje og ikke retter oss etter hva som var god takt og tone i Sodoma og Gomorra.
La oss bøye oss inn under det apostoliske vitnesbyrd og leve et liv etter det til Guds ære.