10 s e pinse. Matt 25,14-30.
Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem alt han eide: [15] En gav han fem talenter, en annen to og en tredje én talent etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.
[16] Han som hadde fått fem talenter, gikk bort og drev handel med dem og tjente fem til. [17] Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til. [18] Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
[19] Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem. [20] Han som hadde fått fem talenter, kom med fem til og sa: "Herre, du gav meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til." [21] Hans herre svarte: "Det er bra, du gode og tro tjener. Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!" [22] Så kom han fram som hadde fått to talenter, og sa: "Herre, du gav meg to talenter; se, jeg har tjent to til." [23] Og hans herre svarte: "Det er bra, du gode og tro tjener. Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!"
[24] Til slutt kom han fram som hadde fått én talent, og sa: "Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd. [25] Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt." [26] Men herren svarte ham: "Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd. [27] Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne få dem igjen med renter når jeg kom tilbake. [28] Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti! [29] For den som har, han skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. [30] Og kast så denne unyttige tjener ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner."
Dette er en lignelse. En ganske vanlig historie om tre mennesker som er ansatt av en arbeidsgiver. Den ene arbeider flittig. Den andre sånn passelig flittig, mens den tredje bare går og sløver og gidder ikke å gjøre noe som helst. Når årsregnskapet skal gjøres opp, viser det seg altså at den flinkeste hadde gjort en strålende innsats. Den andre hadde kaskje ikke de samme evner som den første, men det er greit, han får også sin lønn. Men det skulle være klart for alle at en arbeidsgiver ikke ønsker å ha et menneske ansatt som ikke vil arbeide. Alt arbeidsgiveren her ber om er at den som ansatt skal bruke sine evner på beste måte.
Slik, sier Jesus, er det også i Guds rike. Gud venter noe av oss. For det ser ikke alltid ut som om Gud vet hva som bor i oss, selv om det står at han kjenner oss, at han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv. Og likevel står det skrevet at Gud prøver oss for å finne ut hva som bor i oss. Noen blir derved kalt til å gjøre store ting, andre er kalt til å arbeide i det stille, men alle er kalt til å gjøre sine daglige gjerninger i ærlighet og kjærlighet.
Det handler om å arbeide i Guds rike. Det handler om å forvalte de evner Gud har gitt oss til beste for andre mennesker. I ungdomsopprøret tenker vi gjerne teoretisk om dette. Vi sier: Hva om jeg ikke vil, hva da? Vi kommer stadig tilbake til viljen. Axel Sandemose sier noe interessant om viljen: Viljen denne lille vimpel på toppen av masten, og som viser vindretningen, intet annet enn vindretningen, men bak roret står et vesen uten ansikt.
Det er èn beskrivelse av viljen, og dette er noe vi antakelig må kjempe med resten av våre liv. Som apostelen sier: Ta viljen til fange i lydighet mot Kristus. For viljen er ikke bare en vimpel som viser vindretningen. Viljen er et redskap som skal brukes til det gode.
Hva er det å arbeide i Guds rike? Vi tenker gjerne for snevert. Vi tenker på å forkynne, drive barnearbeid, være med i forskjellige foreninger for misjonen osv. Det faller naturlig for noen, og det er et viktig arbeid, men her er det snakk om å leve i ærlighet, ærlighet overfor deg selv, overfor Gud og overfor andre mennesker.
Bibelen bruker mange forskjellige bilder om det å leve som en Jesu etterfølger. Et bilde er å bygge et hus, hvor Guds rike er en stor bygning og vi er steiner i bygningen. Der hver stein må tilpasses de andre. Et annet bilde er treet, der Jesus sier: Jeg er treet, dere er grenene. Her viser han oss at livet vårt skal være så nært knyttet til ham selv at vi skal være som grener på et tre som er han selv. Å være kristen vil si å leve nær Jesus, og som vi sier i kirken: Å følge Jesus. Det betyr ganske enkelt at vi skal leve hver på vår plass med Jesus som forbilde.
Vi er forskjellige. Vi har forskjellige evner. Noen har nok med å holde orden på sitt eget liv, og klarer ikke alltid det heller. Det er som Paulus sier; Om hans verk brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, dog som gjennom ild. Her har vi bakgrunnen for læren om skjærsilden hvor de som blir frelst må renses før de kan tre frem for Guds åsyn. Hos oss lager vi ikke noen stor lære ut av det, annet enn det som står: Vi blir ikke frelst gjennom våre gjerninger, men ved Guds nåde i Jesus Kristus. Og likevel advarer Jesus mot å leve som om Gud ikke fantes. Der finnes en dag da det skal gjøres regnskap for våre liv. Gull blir prøvet ved ild, mennesker blir prøvd ved gull.
Vi skal gjøre det gode, ikke for å bli frelst, men fordi vi er frelst. Vi skal gjøre det gode, ikke for å bli regnet som Guds barn, men fordi Guid regner oss som sine barn i dåpen.. Vi skal gjøre det gode fordi Gud har gitt oss livet, i tjeneste for andre, fordi Gud elsker alle mennesker.
Ære være..........