Matt 20:1-16 Vingårdss. Sørreisa kirke



For himmelriket kan lignes med en husbond som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. [2] Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. [3] Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen stå ledige på torget. [4] Han sa til dem: Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er. [5] Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde likedan. [6] Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han ennå noen som stod der, og han spurte dem: Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide? [7] Fordi ingen har leid oss, svarte de. Han sa til dem: Gå bort i vingården, dere også. [8] Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: Kall på arbeiderne og gi dem lønn! Begynn med de siste og gå videre til de første. [9] De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. [10] Da de første kom fram, ventet de å få mer; men også de fikk en denar. [11] De tok imot den, men gav seg til å klage på husbonden [12] og sa: De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete. [13] Han vendte seg til en av dem og sa: Min venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? [14] Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. [15] Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt som jeg selv vil? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god? [16] Slik skal de siste bli de første, og de første de siste."

Herre, jeg er kommet inn i dette ditt hellige hus for å høre hva du Gud Fader min skaper, du Herre Jesus min frelser, du Hellige Ånd min trøster i liv og død vil tale til meg. Herre lat nu opp mitt hjerte ved din Hellige Ånd så jeg av ditt ord må lære å sørge over mine synder, og tro i liv og død på Jesus, og forbedre meg hver dag i et hellig liv og levnet. Det høre og bønnhøre du ved Jesus Kristus. Amen.

I mange tekstkommentarer står det at menigheten skal formanes til å arbeide i Herrens vingård. Og det er riktig å formane til å gjøre en innsats for Guds rike på jord. Men vi skal ta for oss hovedpoenget i teksten: Det er misunnelsen. Fra den første kristne tid kan vi lese formaninger til menighetene der misunnelse er en av de største synder som det advares mot. I den katolske kirke er misunnelse en av de syv dødssynder.
Poenget er det samme som i fortellingen om den fortapte sønn, som egentlig burde hete den hjemmeværende sønnen, for det var han som var misunnelig på sin bror som hadde festet og horet og riktig storkost seg, og når han så kommer hjem blir faren fra seg av glede.
Slik er det også i fortellingen om vingårdsarbeiderne. Alle fikk samme lønn, og hvem er det Jesus sikter til med de misfornøyde som hadde arbeidet hele dagen og syntes de fikk for lite i forhold til de som bare hadde arbeidet i en sval kveldstime. Alle fikk den samme lønna. Det er de som regnet seg som rettferdige den gang, Jesus tenker på. De som hadde forsaket alt det som vårt gamle menneske så gjerne vil, de somså at Jesus godtok åpenbare syndere, landsforrædere, horer, tyver og sa til dem: Fra nu av kan du få begynne et nytt liv: Gud elsker deg.
Dette er nydelig beskrevet av Bo Gjerts i Steingrunnen: Det er skomakeren Anders som er nyomvendt og lever et rettskaffent liv, og har forsaket synden i lang tid, men så har han en ugudelig bror som bor hjemme hos ham og som til og med drikker rett for øynene på Anders for å provosere ham. Anders går til presten Savonius og klager sin nød over broren som han vil kaste ut, for han er et fortapelsens barn. Fritt etter hukommelsen, så sier presten til Anders at han skulle være tålmodig med sin bror, så kunne kanskje broren vende om til slutt. Og Anders spør i forskrekkelse om broren som hadde levd et slikt ugudelig liv kunne komme inn i himmelen. Alt er mulig for Gud, sa presten. Det er da Anders sier: Da har jo jeg forsaket synden helt forgjeves. Da kunne jeg jo ha levd i synden og hatt glade dager og likevel kommet til himmelen! Anders var omvendt og kristelig og hadde forsaket alt det han hadde hatt lyst til, synden. Også skulle hans bror som hadde levd glade dager få vandre rett inn i himmelen. Urettferdig ville det ha vært.
Men Savonius med all sin forkvaklede forkynnelse av å avholde seg fra de ytre verdens ting som frelsesvei, hadde rett i en sak: Det er kjærlighetens sinnelag vi skal ha. Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus.
Det er dette teksten handler om, om Guds ufattelige nåde.
Denne misunnelsen er dypest sett selvrettferdigheten, hvor våre egne forsakelser og evt gode egenskaper langt overstråler Jesu soningsdød på korset. Det som er en dårskap for grekere og et anstøt for jøder er ikke det at Jesus har dødd martyrdøden på korset. Grekerne dømte Sokrates til å tømme giftbegeret, men siden æret de hans minne. Jødene æret sine martyrer som i hundretall hadde dødd på et kors. Ja faktisk var så mange jøder korsfestet bare noen tiår før Jesu fødsel at det ble mangel på trevirke. Nei, dårskapen for grekere og anstøtet for jøder, er det samme den gang som det er i dag, at Jesus har lidd en soningsdød for verdens synd, slik døperen Johannes vitnet: Se der er Guds lam som bærer bort verdens synd.
Dette som englene higer etter å skue inn i. Det som skapte sjokkbølger i helvete. Korset var musefella som djevelen gikk i, sier Luther.
Når denne verdens dårskap er det vi bygger vår kristne tro på, da skal hver munn lukkes når den usleste av mennesker blir lukket inn i himlenes rike før oss andre.
Nå er det noen som har laget dogmatikk ut av dette og går rundt med sin syndighet og uverdighet som et smykke og nærmest som et fromhetstegn. Det var et lyst hode som sa at de norske kristne bare har god samvittighet når de har dårlig samvittighet. Man kan i det hele tatt lage hykleri ut av det aller meste. Som dama som sa til presten: ”Å, jeg er en så stor synder!” Ja, jeg vet det, sa presten, men da ble hun stram og spurte: ”Hvem har sagt det?”
Det skjer når reglementet brukes til å trakke mennesker ned, at vi bruker Guds ord til å regne andre mennesker som mindre verd enn oss selv.
Så skal vi arbeide i Herrens vingård. Det er å leve i Jesu etterfølgelse i alt vi gjør. Det er på kontoret, i fjøset, i bilen, eller hva vi måtte holde på med, det er i ensomhet og det er i alle møter vi har med andre mennesker. Men en stor takk skal også rettes til de som har ofret av sin fritid og drevet med barnearbeid, ungdomsarbeid, misjonsforeninger og annet arbeid i menigheten. Vi skal gjøre det gode, ikke for å bli godtatt som Guds barn, men fordi vi er Guds barn. Og Skriften samstemmer med dette: ”Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.”

La oss be..... Herre jeg takker deg fordi du har lært meg hva du vil at jeg skal gjøre. Hjelp meg nu min Gud, ved din Hellige Ånd for Jesu Kristi skyld,at jeg må bevare ditt ord i et rent hjerte, styrkes ved det i troen, forbedres i et hellig levnet, og ha trøst av det i liv og død. Amen i Jesu navn