Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tid Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: "Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi så hans stjerne da den gikk opp ved morgengry, og er kommet for å hylle ham." Da kong Herodes hørte det, ble han meget urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem hvor Messias skulle fødes. "I Betlehem i Judea," svarte de, "for slik er det skrevet hos profeten:
Du Betlehem i Juda land
er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda.
For fra deg skal det komme en høvding,
som skal være hyrde for Israel, mitt folk."
Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til Betlehem og sa: "Dra av sted og forhør dere nøye om dette barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det." Da de hadde hørt kongens ord, drog de av sted. Stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem, inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet det. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.
Det er Kristi Åpenbaringsdag i dag. Dette har vært en misjonsdag i kirken, på grunn av teksten hvor hedninger kommer til Jesus og tilber ham. Disse vise menn, eller "magere" som de kalles på gresk, det samme ordet som vi har i magi, og magere var en betegnelse på vise menn og prester som var eksperter i astrologi. De hadde sett en stjerne som fortalte at en konge var født. De kom fra øst. Dette stemte med det som står i GT-salme. Salm 72:10 som var en profeti om den store kongen som skulle komme:
”Konger fra Tarsis og fjerne kyster skal sende skatt til ham.
Kongene av Saba og Seba skal komme med sine gaver.”
Derfor ble de vise menn også tolket som konger og derfor altså Helligtrekongersdag i dag. Vi synger jo også i salmen "Av Saba kom de konger tre!"
Denne historien har mange ganger blitt fremført som kirkespill med barn som deltakere. I går ettermiddag fikk de voksne prøve seg her i kapellet.
De opptredende er kong Herodes, det var yppersteprester og skriftlærde, det er tre vise menn som etter tradisjonen var konger, der er den nye kongen som ble født, Jesus, og hans mor Maria. Maria sier ingenting her. Hun grunnet på det som ble fortalt i sitt hjerte. Og hun var likevel den første som tok imot Jesus: La det skje med meg som Herren har sagt. Og der er en stjerne.
Først Herodes som etter hvert fikk mange liv på samvittigheten, bl.a. drepte han sin kone Mariamne, han drepte sin svoger, også sine to sønner med Mariamne tok han av dage. Tre år etter drepte han sin eldste sønn. Drapene hang sammen med hoffintriger og bitter strid om arvefølgen, og Herodes led av forfølgelsesvanvidd. Keiser Augustus skal ha sagt om Herodes' brutalitet: "Det er sikrere å være Herodes' svin enn å være hans sønn". Vi kjenner også historien om barnemordet i Betlehem der Herodes ga ordre om at alle guttebarn under to år i Berhlehem og omegn skulle drepes og som profeten spådde om: Jer 31:15 Så sier Herren: Hør, det lyder klagerop i Rama, det er noen som gråter sårt. Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste, fordi de er borte.”
Professor Frøvig på Menighetsfakultetet foreleste om dette og sa: Herodes var en fryktelig mann, han drepte sin hustru, så sine sønner, derefter drepte han sin svigermor, nåja, det kan man jo forstå. Han prøvde vel å være morsom. Det er nå en overdrivelse med de onde svigermødre. Min svigermor kaller meg sin yndlingssvigersønn og jeg er nu den eneste svigersønnen hun har, da! Denne Herodes må ikke forveksles med den sønnen som overlevde, Herodes Antipas, som senere ble konge og som tok livet av døperen Johannes.
Herodes dro ikke av gårde for å finne kongen!
Det gjorde heller ikke yppersteprestene eller de skriftlærde, enda de visste fra Skriften at den store kongen skulle fødes i Bethlehem, som betyr brødhuset. Der kom Livets brød til, han som senere sa: (Joh 6:35) "Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.”
Men det var noen som tørstet etter kunnskap. De var datidens astrologer, vise menn som brukte kunnskapen til å finne Gud.
Ikke som de andre som det står skrevet om: (1 Kor 1:21) For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud gjennom Guds visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskap vi forkynner.”
De bar fram gaver, gull, røkelse og myrra. Vi tolker det slik at gull var for Jesus som kongen, røkelsen var for Jesus som prest, han som formidlet kontakten til Gud, og myrra; da må vi gå til Bibelen og se på hva som fortelles etter at Jesus var død: (Joh 19:37-40) ”Josef fra Arimatea bad nå Pilatus om tillatelse til å ta ned Jesu legeme. Josef var disippel av Jesus, men i hemmelighet, fordi han var redd for jødene. Pilatus gav ham lov, og han kom og tok legemet ned. Også Nikodemus var der, han som kom til Jesus om natten. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloë, omkring hundre pund. De tok da Jesu legeme og svøpte det i linklær med den velluktende salven i, slik det er jødisk skikk når noen begraves.” Myrra kunne altså peke fram mot Jesu død. Gull, røkelse og myrra, en mangfoldig gave.
Og her er vi ved ett av hovedpoengene; de vise menn ofret til Jesus. De ga det mest verdifulle de hadde.
Gaver, å gi bort; det hører også med til historien. Å gi av seg selv, slik det står i Rom 12 "Ved Guds barmhjertighet formaner jeg dere, brödre, til å bære legemet fram som et levende og hellig offer som er til Guds behag. Det skal være deres åndelige gudstjeneste." En venn av meg som ellers ikke bekjenner seg så mye til den kristne tro, pleier å sitere fra sin barnelærdom: Gud elsker en glad giver. Det har vel vært brukt i mang en grisk kollekttale. Nok om det. Vi er samlet i kapellet. Ordet kapell har noe med gave å gjøre. Helgenen Martin av Tour som levde på 300-tallet og senere ble biskop av Tours i Frankrike. Han skulle først bli offiser i den romerske hæren etter påtrykk fra sin far. Og det fortelles slik: ”Den unge romerske offiseren Martin kom en iskald vinterkveld ridende sammen med noen kamerater. Ved byporten i Amiens sto det en nesten naken tigger, skjelvende av kulde, og ba om en almisse. Ingen brydde seg om ham, og Martin hadde ingen penger med seg, så han tok sverdet og delte sin kappe i to og ga stakkaren den ene halvdelen. Han svøpte den andre halvparten om seg og brydde seg ikke om kameratenes hånlige latter. Samme natt så han i et syn Kristus kledd i den halve kappen, mens han sa til den hærskare med engler som omga ham: «Denne kappen har jeg fått av Martin, som ennå ikke er døpt.» Dette gjorde så sterkt inntrykk på ham at han straks løp bort for å la seg døpe.”
Denne romerske militærkappen kaltes på latin for kapella. Den halvdelen som Martin beholdt, ble siden oppbevart i et nybygd lite hus som fikk navn etter kappen, og dermed ble kalt et kapell.
Og her er vi nu i et kapell som altså har navn etter den hellige Martin på 300-tallet.
Hvilken plass har så vi i dramaet vi har hørt? Er du Herodes, som blir fylt med uro og ergrelse over jula sitt kristne innhold og som helst ville avskaffe alt Jesus-snakket? Er du en vismann fra øst som sier: Dette må jeg undersøke mer. Det er noe med Jesus som jeg må finne ut av, undersøke mer og om nødvendig bøye meg for. Eller er du Maria som tar imot underet og sier: Jeg vil være din tjener. Ta mitt liv og bruk det. La det gå med meg slik du vil, Herre.
Vise menn fra Østerland drog i verden ut på stand,
for den konge å opplete, for den konge å tilbede,
/:som var født i samme stund.:/
De ham fant i Davids hjem, de ham fant i Betlehem
uten spir og kongekrone, der kun satt en fattig kone,
/:vugget barnet i sitt skjød.:/
Stjernen ledet vise menn til den Herre Kristus hen;
vi har òg en ledestjerne, og når vi den følger gjerne,
/:kommer vi til Jesus Krist.:/
Denne stjerne lys og mild, som kan aldri lede vill,
er hans guddoms ord det klare, som han lot oss åpenbare
/:til å lyse for vår fot.:/
Den siste vi har i dramaet er stjernen, som altså kirken har tolket som Guds ord. Evangeliet om Jesus Kristus, en veiledning til frelse for den som ikke fikk til livet sitt, men som skulle finne himmelen åpen for Jesu skyld.
Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden som var er og blir en sann Gud som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet.