Igjen talte Jesus til folket og sa: "Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys."
Da Gud skulle skape verden, står det i 1 Mos 1:1-5
I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var öde og tom, og mörke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet. Da sa Gud: "Det bli lys!" Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mörket. Gud kalte lyset dag, og mörket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, förste dag.
La oss vandre i lyset, heter det i salmen. Det høres veldig fint ut. La oss vandre i lyset? Det betyr at vi skal bare gjøre ting som tåler å bli sett i lyset. I Rom 13:12 står det: ”Natten er snart slutt, dagen er nær. La oss da legge av mørkets gjerninger og ta på oss lysets våpen.”
Det er ett våpen vi har fått, det heter kjærlighet. Ikke sånn klissekjærlighet som lar seg rive med av enhver følelse, men ei kjærlighet som ikke krever noe for oss selv, men alt av oss selv. Det er et bilde på kjærligheten jeg har brukt mange ganger. Det er når jenta har fått et barn, (helst etter at dere er gift; samboeri er sosial feighet) så kommer dere hjem fra klinikken og synes alt er utrolig spennende og fint når ungen våkner klokka 4 om morgenen. Men det er ikke moro om ungen illskriker for 39. natt på rad. Hva gjør vi da på den 39. natt når vi har mest lyst til å la ungen og verden seile i sin egen sjø og trekke dyna godt over hodet? Jo vi står opp og steller barnet, vi gjør det som våre besteforeldre hadde et ord for, nemlig vår plikt; altså noe vi er pålagt å gjøre, selv om vi ikke har lyst. Kjærligheten er noen ganger å gjøre ting som vi ikke har lyst til. Det er å vandre i lyset.
Snart skal vi høre juleevangeliet på ny, der det står: Det skjedde in de dager......
Men vi har også et juleevangelium i Johannesevangeliet, der blir Jesus kalt Lyset, og Johannes skriver:
Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn. De er ikke födt av kjött og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud.
Jesus er verdens lys. Derfor tenner vi lys når et barn blir døpt, og jeg pleier å si: Ta imot dette lyset som minner om ham som er verdens lys, Jesus Kristus, og at dette barnet som skal døpes blir et lysets barn. Vi er alle lysets barn om vi hører Jesus til. For Jesus sa: Den som følger meg skal ikke vandre i mørket. Å tro på Jesus er det samme som å følge Jesus. Å følge Jesus er det samme som å leve som ham. Derfor kom han også til verden for å lære oss hva kjærligheten er: Slik som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.
La alle de lysene vi tenner, minne oss om Jesus og at vi skal være lysets barn, ja Jesus sier det helt klart: Matt 5:14-16
Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Og når en tenner et lys, setter en det ikke under et kar, men i en stake, så det lyser for alle i huset. Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen!
Så skal vi snart feire jul. Det er feiringen av Jesus, han som lever i dag og som en gang skal komme synlig tilbake.