Preken Joh 17,6ff Konfirmasjon Sørreisa kirke 28. mai 2006
Bønn:
Herre, jeg er kommet inn i dette ditt hellige hus for å høre hva du,
Gud Fader, min skaper, du Herre Jesus, min Frelser, du Hellige Ånd, min trøster i liv og død, vil tale til meg. Herre, lukk nå opp mitt hjerte
ved din Hellige Ånd, så jeg av ditt ord må lære å sørge over mine synder, og tro i liv og død på Jesus, og fornyes dag for dag til et liv i
rettferd og hellighet, ved Jesus Kristus, vår Herre.
Joh 17,9ff
Jesus sa: Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine. Alt mitt er ditt, og det som er ditt,
er mitt, og jeg er forherliget gjennom dem. Jeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg går til deg. Hellige Far,
bevar dem i ditt navn, det navn du har gitt meg, så de kan være ett, likesom vi er ett.
Kjære konfirmanter, søsken, foreldre, faddere, slekt og venner, kort sagt kjære menighet.
Tenk, her sitter dere konfirmanter; som unge engler i hvite klær. Vi har nu vært omtrent fire som har undervist dere i skoleåret
som har gått,
John-Daniel Solhaug, Sigurd Skollevoll, Reidar Strømme og jeg. Og vi har hatt våre gjennomganger, evaluering på fint språk,
etter timene, og undret på om noe av det vi har sagt i det hele tatt har gått inn. Jo da, sa han John-Daniel, nokka sig inn.
Jaja, jeg får si som kjærringa som hadde et svare strev med en vrang kalv, ho ga opp å få han tel å drekke og helte kalvedrekka
over hauet på kalven og sa: Det er ikke til å unngå at nokka sig inn!
Og sannelig har vi helt ut Guds Ord over hauan dokkers. Nokka sett vel. Vi har prøvd å vise at dere har verdi,
uendelig høy verdi; enkeltvis har dere meir verdi enn alle penger som finnes i verden.
Her ser dere en 200-kroneseddel. Hvem av dere har lyst på den? Jaha, alle, kan jeg tenke. (Nu tror han Reidar at jeg skal
brenne den opp. Det vet han at jeg har gjort før, men det skal jeg ikke gjøre i dag.)
Se her, nu river jeg litt i den, og krøller den til en liten ball, slipper den på gulvet og tråkker på den. Har dere lyst på den nu?
Jaha, det hadde dere! Og hvorfor? Jo, fordi dere vet at den fremdeles er verd 200 kroner, uansett hvor fillete og krøllet og skitten den er.
Er ikke det rart? Den har samme verdi uansett hvor fæl den ser ut.
Det samme gjelder dere. Dere er mer verd enn all verdens 200-kroner.
Uansett hvor galt det måtte gå med dere noen ganger i livet, så skal dere huske at dere er like verdifulle, verdifulle for deres foreldre,
verdifulle for deres venner og ikke minst verdifulle for Gud.
Derfor ber Jesus for dere; han ber til sin Far i himmelen og sier: bevar dem i ditt navn!
Dette var Jesu bønn for disiplene, elevene sine, og for dere da han visste han skulle dø snart, han ba slik: ”bevar dem i ditt navn,
det navn du har gitt meg.” Det navn han fikk var Jesus. I det navnet kan vi bevares fra alt ondt, for Jesus betyr: Gud frelser.
Gud frelser; derfor skal vi gjøre det gode mot hverandre og mange ganger måtte gi avkall på våre egne egoistiske ønsker.
Og det skal vi gjøre, ikke for å bli godtatt som Guds verdifulle barn. Men vi skal gjøre det gode fordi Gud har satt sitt verdistempel
på oss i dåpen. Derfor måtte Jesus lide og dø for at vi skulle få et evig liv. Dere har hørt om Jesu lidelse og død. Noe som skjedde for å
oppfylle et guddommelig mysterium vi enda ikke har full innsikt i. For at Gud vår Far i himmelen skulle åpne sitt rike for oss som
gjennom livet blir atskillig tilrufsa og krøllet og noen ganger trampet på. Det er Gud det står om hos apostelen:
(Rom 8:32-39): ”Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alle ting
sammen med ham?
Hvem kan anklage dem som Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner, hvem kan da fordømme? Kristus Jesus døde, ja,
mer enn det, han stod opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han går i forbønn for oss.”
Dere, det er jo dette som betyr noe i den store sammenheng: Det er ikke å skaffe seg mest mulig, men å være et rett Guds barn.
Sigurd Skollevoll sa det i en konfirmanttime: Livet har for mange blitt en konkurranse i å skaffe seg mest mulig penger.
Og den som har skaffet seg mest når han dør, har vunnet!
Det viktigste i livet er å leve slik vår skaper har ment, å leve i hans kjærlighet, den kjærligheten som Jesus har vist oss,
og apostelen sier: ”Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?”
Svaret ligger innebygd, NEI, ingenting av dette, for vi skal bli bevart gjennom alt. Til og med gjennom døden.
Og uansett hvor galt det tilsynelatende måtte ha gått i livet når vi ser tilbake på det, så har vi den samme verdi,
den verdi som gjorde at Jesus døde istedenfor oss.
Når dere har hørt alt dette om Jesus, så er det lett å tenke at dette var jo gamle historier fra 2000 år tilbake, myter og sagn.
Det var ikke det. Peter, den fremste av Jesu disipler, han som til og med fornektet ham tre ganger mens Jesus ble korsfestet,
han vitner i 2. Peters brev:
”Det var jo ikke oppdiktede sagn vi holdt oss til da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme.
Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet.”
På dette vitnesbyrdet har jeg satset mitt liv. Det er deres valg videre i livet, ja, deres valg hver dag på ny og på ny,
om dere vil leve etter Jesu eksempel.
Jeg kunne prekt i timer om dette. Men det tar for lang tid. Det er derfor vi har noenogfemti gudstjenester gjennom året her i Sørreisa.
Kom innom en og annen gang til gudstjeneste, så får dere vite enda mer. Og dessuten er det min mening at alle døpte bør delta i nattverden.
Ære være…………