Palmesøndag, Johannes evangelium 12,1-13

Seks dager för påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vakt opp fra de döde. Der ble det holdt et gjestebud for ham. Marta vartet opp, og Lasarus satt med til bords. Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu fötter og törket dem med sitt hår. Hele huset ble fylt av duften. Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham: "Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?" Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde kassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den. Men Jesus sa: "La henne være! Hun har gjemt salven til den dag jeg skal begraves. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid." Det ble kjent i den store mengden av jöder som var samlet, at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus som han hadde vakt opp fra de döde. Da la overprestene opp planer om å drepe Lasarus også, for mange av jödene drog dit for hans skyld og kom til tro på Jesus. Dagen etter ble det kjent i den store folkemengden som var kommet til festen, at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegrener og gikk ham i möte, og de ropte:Hosianna! Velsignet være han som kommer, i Herrens navn,han som er Israels konge!
Et pund ekte kostbar nardussalve. Det kostet en årslønn. Ikke rart at Judas reagerte. Jesus ble salvet til sin død. Og her sier Jesus rett ut at han rir inn til sin død i Jerusalem: ”Hun har gjemt salven til den dag jeg skal begraves. ” Og likevel drar han inn til Jerusalem der han vet at dommen venter. Og mens han sitter på eselet på vei inn til Jerusalem, står folket på begge sider av veien og hyller ham som konge. De hadde palmegrener i hendene og det står også at folket bredte sine klær ut over veien foran ham. Palmegrener og klær. I dette ligger det en dypere betydning. Palmegrenene er et uttrykk for lovprisning, mens klærne er uttrykk for at de kler av seg sine synder og legger dem fremfor Jesus. Det er en oppfyllelse av det gammeltestamentlige ord: Han trår dine synder under fot. Folket jubler: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, han som er Israels konge. Det klødde dem i øret alt det de hadde fått høre om ham. Her var han som hadde makten til å gjøre under fra Gud. Her var han som kunne gjøre det de ville, nemlig å befri det hellige folk fra romernes okkupasjon. Istedenfor gikk han inn i templet og laget stor skandale da han veltet pengevekslernes bord og ropte ut at de hadde gjort templet, som var et bønnens hus, om til en røverhule. Hvor ble det av opprøret mot romerne? Istedenfor gjorde han opprør mot gode etablerte borgere og handelsmenn.. Og i løpet av noen dager snudde stemningen i folket og til slutt ropte de: Korsfest! Korsfest! La hans blod komme over oss og våre barn. Og Pilatus vasket sine hender. Det ble jo en demokratisk avgjørelse. Og da skulle jo alt være i orden. Folket har talt, folkets vilje skje! Mange av de som ene dagen ropte: Velsignet være ham, ropte noen dager senere: Korsfest! En høyst demokratisk avgjørelse. Og nu har vi Jesu Kristi egen kirke fått innført demokrati. Den kirke som han red inn i Jerusalem for å gi sitt liv for, og denne kirke er også oss her i Kastnes idag. Jesus har gått inn til sin død som han visste om i troskap mot sannheten, i troskap mot kjærligheten. Den kjærligheten som vi har klart å snu om til egoisme og selvrettferdighet. Nu skal liksom kirken lære det som folk flest mener. For det er jo det som er demokrati. Og nåde den som taler imot demokratiet. Jeg skal gjøre det i dag. Jeg skal tale imot det kirkelige demokrati. For folket i dag har ingen respekt for det bibelske budskapet som er overlevert oss. Og dersom Bibelens ord ikke stemmer med folkemeningen så enten overser man det eller så tolker man det om til det ugjenkjennelige. De tar seg lærere ettersom det klør dem i øret.. Og det har til og med kommet så langt at biskoper er mere redd for folkets dom enn for Guds dom. Hvem skal veilede om kirken svikter? Humanetisk forbund? Og Gud bevare oss for Sosialdepartementet. Vi har fått nok fra den kanten. Homoseksualitet som var en av de synder som fikk Sodoma og Gomorra til å gå under i aske, er plutselig blitt stuerent i den pyntede og feiede statskirken vi har. Og det er et sant ord av Jesus at når den onde ånd har faret ut av et menneske og kommer tilbake og finner det feiet og pyntet, drar den avgårde og får med seg syv andre, verre enn den selv. Og var det ille med det menneske før, så blir det verre nu. Og ekteskapsbrudd synes å være greit. Dersom et menneske skulle få lyst til å forlate sin ektefelle, skulle det ikke da gjøre det? Dersom Jesus skulle ha lyst til å forlate sin lidelse og dra rett opp til Gud sin far, uten å gå veien om et kors og en død, skulle han da ikke gjøre det: Far er det mulig. så la denne lidelsen gå meg forbi, sa han. Men la ikke min vilje skje, men din. Her ser vi han som underkaster seg helt Guds vilje og det er hans mening at vi skal gjøre det samme. Ja, hebreerbrevet sier: la oss gå ut til ham utenfor leiren, og bære hans vanære. Det vil si at vi står på sannheten i kjærlighet, den kjærlighet som Jesus hadde til de utstøtte, til de som ble sett ned på og sikkert også til de homofile, men like fullt står det at Gud skapte mennesket til mann og kvinne i sitt bilde. Og at foreningen mellom mann og kvinne innebærer en stor hemmelighet, nemlig forholdet mellom Kristus og menigheten. Og i Åpenbaringen utvikles tanken klarere: Vi er bruden. Jesus er brudgommen. Det må jo fremkalle tårer i himmelen og hos Guds engler når de ser hva vår kirke holder på å utvikle seg til; et statlig religionsvesen, hvor hovedordene ikke er offer, oppofrelse og sannhet, men et minste felles multiplum av folkemeningen. De tar seg lærere etter som det klør dem i øret. Og nu skal folkemeningen styre. La oss be for biskopene, men la oss også stå fast på kirkens lære at hor og sodomi er og blir under Guds dom. Til og med hedninger som aldri har hørt om Jesus, kan være enig i det. For loven som er lagt ned i alle menneskers hjerter forteller dem det. For de som har feilet finnes det tilgivelse og omvendelse. Men for de som ikke vil vende om, lover ikke evangeliet frelse. Jesus lar seg salve til sin begravelse, han rir inn til Jerusalem og sin død for oss. Han ville gjerne slippe, for i sin menneskelighet kunne han ikke se slik som Gud, han hadde gitt avkall på å være Gud lik. Men han vil heller gjøre Guds vilje enn sin egen. Han gir avkall på sin rett. Han ofrer seg for oss og gir avkall på sitt eget. Og det er hans bud at vi skal følge etter ham. Ære være..........