Preken Skøelv kapell 5. februar 2006
Luk 17,7-10
Jesus sa: Hvis en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til ham når han kommer hjem fra markene: "Kom nå og sett deg til bords?" Nei, han vil si: "Lag til kveldsmaten for meg, gjør deg så i stand og vart meg opp mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat." Takker han tjeneren for at han gjorde det han fikk beskjed om? Nei! På samme måte med dere. Når dere har gjort alt det som er pålagt dere, skal dere si: "Vi er uverdige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige å gjøre."
Hva er det Jesus vil ha sagt? Han høres så hard ut. Som om Gud vår far i himmelen ikke setter pris på all innsats vi måtte gjøre for evangeliet, for andre mennesker. Alt ærlig arbeid er et arbeid i Guds rike, heter det, men tenk på alt det ulønnede arbeidet som er gjort for Guds rike. Det finnes de som hadde søndagsskolen i både femti og seksti år uten så mye som en blomst eller et vennlig ord fra hverken prest eller menighetsråd. Mennesker som ofret alt av fritid for å vise barn og ungdom de rette veiene å gå. Og aldri en takk. Også får de høre av Jesu egen munn: ”Når dere har gjort alt det som er pålagt dere, skal dere si: "Vi er uverdige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige å gjøre." Det må føles sårt. Hva er det Jesus vil ha sagt? Vil han sa sagt at det betyr ingenting alt det du måtte ha gjort eller kommer til å gjøre. Nei, han sier ikke det. Han sier: Når dere har gjort alt dette, dvs alt dette er viktige ting som ikke skulle vært ugjort. Jesus vurderer ikke kvaliteten på arbeidet eller hvor mye arbeid det har vært snakk om. Han snakker om noe langt viktigere. Han snakker om hvordan vi skal bli frelst.
Vi har lært fra vi var små at vi ikke blir frelst ved gjerninger. Vi skal gjøre det gode, ikke for å bli frelst, men fordi vi er frelst - av nåde. Når det gjelder dette spørsmålet er Jesus kompromissløs, og vi kan lett komme til å misforstå ham, for han setter saken helt på spissen for at poenget skal bli krystallklart: Vi blir frelst av nåde og av nåde alene og hvis noen skulle innbille seg at alt de har gjort av gode ting her i verden skulle hjelpe dem ørlite på vei til himmelen, ja da sier Jesus: Når dere har gjort alt det som er pålagt dere, skal dere si: "Vi er uverdige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige å gjøre."
Vi trenger å minnes om dette på ny og på ny. For mange prøver å finne en eller annen sikkerhet for at vi er godtatt av Gud og når det gjelder den sikkerheten vil vi gjerne ha noe håndfast, noe vi kan vise for oss, ei slags trygghet. Men den store feilen skjer når vi leter i oss selv; da bygger vi vår frelse på egne gjerninger.
Arbeid i Guds rike er å gjøre det gode etter Jesu eksempel. Det menneske som enda ikke har lært å gjøre det gode uten å vente å få belønning, her eller hisset, har enda ikke nådd målet for vår åndelige utvikling her på jord.
Tenk å arbeide et helt liv i et evig jag etter belønning. Med skuffelser og misunnelse. Hvor mye bedre måtte det ikke være å leve et liv med trang til det gode, uten tanke om å få noe igjen for det! Jesus har vist oss noen slike eksempler, hvor menneskesinnet har fått vende seg bort fra seg selv og helt og holdent mot Jesus og hans eksempel. Han har sagt, ja han sier det også i dag: Luk 6:35 ”Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å vente noe igjen.”
Luk 6:29-30 ”Om noen slår deg på det ene kinnet, så by også det andre fram. Om en tar fra deg kappen, så nekt ham heller ikke skjorten. Gi hver den som ber deg, og om noen tar fra deg det som er ditt, så krev det ikke tilbake.”
Dette er målet for vår utvikling som kristne mennesker, det som apostelen formaner oss til med disse ordene: Fil 2:5 ”Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus!” Det er en daglig kamp, for vår natur vil ikke, den butter i mot. Dette er en åndelig øvelse som begynner ved Jesu føtter, slik det skjedde med Peter etter at Jesus hadde stått opp fra de døde og jeg skal lese dette: Joh 21:13-19 ”Så gikk Jesus fram, tok brødet og gav dem, og likeså fisken. Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde. Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: "Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn de andre her?" Han svarte: "Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær." Jesus sier til ham: "Fø mine lam!" Igjen, for annen gang sier han: "Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?" "Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær," svarte Peter. Jesus sier: "Vær hyrde for mine sauer!" Så sier han for tredje gang: "Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?" Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: "Herre, du vet alt; du vet at jeg har deg kjær." Jesus sier til ham: "Fø mine sauer! Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut dine hender, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil." Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: "Følg meg!"
Den som synes takknemligheten til Gud for frelsen, ikke er en tilstrekkelig drivkraft i vår kristne forkynnelse av den gode gjerning, kan ikke ha sett inn i mysteriet, dette som englene attrår å skue inn i. Og her har vi en bedre tilskuerplass enn englene. For det var her på vår egen jord at Gud ble menneske. Det var her på vår egen jord han ble korsfestet og vår egen jord som tok imot det blod som rant for oss. Den som har sett Jesu lidelse, vet hva drivkraften i vårt liv er.
”Når dere har gjort alt som er pålagt dere, skal dere si: Vi er uverdige tjenere. Vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.”
Og nu som grunnlaget og drivkraften for den gode gjerning er lagt, så kan vi se fremover og fryde oss over det gode liv. Det gode liv kan være et liv i smerte, i sorg og savn og likevel et liv.
Det er vingårdssøndagen i dag. Hvem vil gå og arbeide i vingården? Arbeidet midt i menigheten skal ikke glemmes med de store og små frivillige oppgaver. De har sin lønn i seg selv, ikke til frelse men til fortjeneste for dem som blir hjulpet. Det er dagens store poeng. Det finnes mange misjonsforeninger og andre arbeidsområder hos oss, hvor gjennomsnittsalderen er blitt veldig høy. De trenger medarbeidere. Vi på menighetskontoret skal gjerne være behjelpelige med navn og videre kontakt. Det var dagens konkrete utfordring.
Ære være…….