Preken Tømmervik kirke 25. sept. 2005
Mark 12,28-34
En skriftlærd, som hørte dette ordskiftet og forstod hvor godt Jesus hadde svart, gikk bort til ham og spurte:
"Hva er det første av alle bud?" Jesus svarte: "Det første bud er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én;
og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft.
Det andre er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Ikke noe bud er større enn disse to."
Den skriftlærde sa til ham: "Du har rett, mester! Det er sant som du sier, at Herren er én og at
det ikke er noen annen enn han. Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft,
og å elske sin neste som seg selv, det er mer verd enn alle brennoffer og andre offer."
Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til ham: "Du er ikke langt borte fra Guds rike."
Og ingen våget å spørre ham mer.
Det dobbelte kjærlighetsbud, å elske Gud og vår neste, sitter spikret fast i en stor del av i hvert fall den voksne generasjon som fikk pugget det inn både i skolen og til konfirmasjonen. Dette var summen av de ti bud, som har vært til stor hjelp for kristenheten og dannet grunnlaget for mye av lovgivningen i vår vestlige verden. Det går velødig lett an å holde de ti bud. Det er for det meste: Du skal ikke….. Det går an å la være å stjele og lyve og begjære sin nestes eiendom og det går an å ikke misbruke Guds navn eller dyrke andre guder. Siden dette dobbelte nestekjærlighetsbudet er et positivt utsagn med at: Du skal elske Gud og nesten, blir det enda klarere at Guds vilje med oss ikke bare er at vi skal holde oss unna dette og hint, men at det ligger oppgaver foran oss. Disse budene har hatt en så sentral plass i den kristelige undervisningen at vi lett kunne komme til den misforståelsen at de gir uttrykk for den sanne kristendom, det som er kristendommens hovedkjerne i spørsmålet om hva vi skal gjøre og ikke gjøre. Da blir vår kristendom et sett regler som vi skal følge. Det er greit nok å ha det slik når et helt folk skal oppdras og holdes noenlunde i tømme. Men det ekte, det genuine, i den kristne levemåte er noe annet. Det vil si resultatet kan bli det samme, men kristendommens kjerne har et annet utgangspunkt enn budord på steintavler.
La oss ta nestekjærlighetsbudet først: Du skal elske din neste som deg selv. Det kunne også en buddhist sagt, eller en hindu, ja for den saks skyld en humanetiker. Jesus forkynte enda for mennesker i den gamle pakt. Og der gjaldt et detaljert reglement. Du skal elske din neste som deg selv…., der står vår selvkjærlighet som mønsteret for kjærligheten til andre. Så kommer Jesus og sprenger rammen fullstendig, han kommer med den nye vin som trenger nye skinnsekker, for å holde oss til Jesu bildebruk. Den gamle vin med lovens og budenes gamle skinnsekker har oppfylt sin rolle. Jesus har selv trådt inn som mønsteret for vår kjærlighet til andre og han sprenger alle budenes rammer når han sier: Et nytt bud gir jeg dere: Slik som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Det er da mulighetene åpner seg for å vende det andre kinnet til, til å gå to mil når noen ber deg gå en, til å låne bort uten å vente å få noe igjen. Det kan bli en livslang utvikling mot det målet døperen Johannes satte opp om Jesus, da Johannes sa: Han skal vokse, jeg skal avta.
Så var det budet om å elske Gud. -- du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft. Her trer også Jesus inn som objektet for vår kjærlighet. Jeg og Faderen vi er ett sa han. Etter oppstandelsen fra de døde satt Jesus på stranden sammen med Simon Peter, og da fikk Simon Peter en ny forståelse av kjærligheten til Gud. Tre ganger spurte Jesus: Simon, sønn av Johannes, elsker du meg. Elsker du meg mer enn de andre her. Og Simon Peter måtte si med tårer i øynene: Herre, du vet jeg har deg kjær. -Mer enn de andre her. Ja, for dette er det første og største bud, så kommer nestekjærlighetsbudet, som er slike stort, med Jesus fortsatt i sentrum.
Ære være…….