Preken Tømmervik kirke 10. juli 2005

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet. Da sa Gud: "Det bli lys!" Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag. Gud sa: "Det skal bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann!" Og det ble slik. Gud gjorde himmelhvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over den. Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag. Gud sa: "Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted, så det faste land kommer til syne!" Og det ble slik. Gud kalte det faste land for jord, og vannmassen kalte han hav. Og Gud så at det var godt. Da sa Gud: "Jorden skal la grønne vekster gro fram, planter som setter frø, og trær som bærer alle slags frukt med frø i, på jorden!" Og det ble slik. Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø, og trær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag. Gud sa: "Det skal bli lys på himmelhvelvingen. De skal skille mellom dag og natt og være merker som fastsetter høytider, dager og år. De skal skinne på hvelvingen og lyse ut over jorden." Og det ble slik. Gud skapte de to store lysene, det største til å råde om dagen og det minste til å råde om natten, og stjernene. Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse ut over jorden, til å råde om dagen og natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.

Det er en stor feil de fleste gjør når de leser eller hører skapelsesberetningen. De tror den er en lærebok i naturvitenskap. Den fella er det mange som har gått i. Til og med da de kirkelige lederne i middelalderen brukte den slik, ja så på hele Bibelen som en ufeilbarlig lærebok i hvordan verden var bygget opp. Den berømmelige vitenskapsmann Galileo Galilei som våget å påstå at jorden beveget seg rundt sola, fikk valget mellom å bli brent eller avsverge slike uhyrlige påstander som at jorden beveget seg. Han valgte å si at han hadde tatt feil. Det heter at da han gikk ned fra skafottet sa han de berømte ordene på latin: Eppur si muove, likevel beveger den seg. At han skal ha sagt det er dessverre ikke sant, men den er godt løyet. Mange ble brent som følge av vranglære på det naturvitenskapelige område.
Nei, Bibelen er noe langt større og viktigere enn en lærebok i naturvitenskap. Og skapelsesberetningen forteller først og fremst at det står en skaper bak alt vi kan se, han vi kaller Gud. Lys, jord, planter, trær, insekter, fisk, og mennesker. Skaperen hadde en hensikt med dette. Det er ikke ofte vi fordyper oss i så grunnleggende spørsmål som f.eks hva er meningen med livet. Vi ser på verden rundt oss. Hvor sola har strålt nu i dagevis og alt som vokser formelig har est ut av bakken. Det er system på det hele. I en roman av Gabriel Scott, sørlandsdikteren, står det om fiskeren Markus. Han hadde ikke så vitenskapelige tanker om verden, men han tenkte my likevel og han tenkte at om han fant et ur på veien og åpnet det og så alle tannhjulene som grep inn i hverandre og det hele tikket og gikk, så var han ikke i tvil om at det en gang hadde vært en urmaker som hadde satt sammen alle disse delene. Og hvor mye større var ikke naturen med alle de ledd som grep inn i hverandre? Der finnes en skaper!
Men om vi nu gir oss inn på de virkelig dype spørsmålene og spør: Hva er hensikten med det hele, hvorfor er vi her på jord? Hva kan skaperen ha hatt til hensikt med det? I Efeserbrevet står det tre ganger i kap 1 hvorfor vi finnes her på jord; det står: ”Til pris og ære for Guds herlighet.” Da begynner det å ligne noe.
Det finnes en liten forunderlighet i skapelsesberetningen, ja ikke så liten heller, og husk dette er ikke en lærebok i naturvitenskap. Gud sa bli lys på den første dag, i begynnelsen av skapelsen. Men så står det at han først på den tredje dag skapte sola, månen og stjernene. Jaja, noen lærde teologer sier at dette kommer av at det er to skapelseshistorier som er satt sammen, så det ble litt forvirring, men vi skal ikke la oss lure. For da Gud sa: Bli lys!, var det noe større enn sola han snakket om. Svaret finner vi i Johannes evangelium kapittel en; der forteller Johannes om han som var verdens lys, Jesus Kristus, han som kalles det sanne lys, og som verden er blitt til ved: ja, la oss høre hva Johannes sier:
”I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det.”
Og videre:
” Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn de som tror på hans navn.”
Det er som om Johannes gjentar syndefallfortellingen: ” Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det.” De som snudde seg bort fra Gud. Men det som i urgammel tid ble et uopprettelig brudd med Gud, det ble snudd til en ny mulighet for oss, slik Johannes sier: ”Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn de som tror på hans navn.”
Guds evige lys, er ikke sola. Den skal en gang slokne. Ja, det bekrefter til og med vitenskapen. For Guds evige lys er Jesus Kristus. Prekenteksten var fra Bibelens første kapittel og vi skal avslutte med ordene fra Bibelens siste kapittel, fra Johannes Åpenbaring kapittel 22, der det står om det evige lys: ”De skal se Guds åsyn, og hans navn skal være på deres panner. Natt skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Gud Herren skal lyse over dem. Og de skal herske i all evighet.”
Ære være……….