Preken Brøstad kirke 3. juli 2005
Matt 5,(20)-30,
Om ditt høyre øye lokker deg til synd, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kastes i helvete. Og om din høyre hånd lokker deg til synd, så hogg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kommer til helvete.
Typisk Jesus. Helt typisk Jesus. Han kan være voldsom. Dette sa han ikke til synderne. Disse ordene sa han til de rettferdige, de som mente at alt sto godt til med dem, at Gud var så hjertens fornøyd med deres liv. Til synderne sa han: Heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort og synd ikke mer fra nå av. Mener Jesus at vi skal hogge av oss hånden? Eller rive ut øynene? Selvfølgelig mener han ikke det, men det er jo det han sier, hva mener han da?
Er det åndelig å forstå? Har ikke mine hender fristet meg til synd? Og har jeg ikke syndet med dem? Har ikke min munn fristet meg til synd? Og har jeg ikke syndet med den? Har ikke mine tanker fristet meg til synd? Og har ikke jeg syndet i tanker, jo det er mine dagligste synder og Gud hjelpe meg, Herre, hvis du gjemmer på misgjerninger; hvem kan da bli stående?
Det Jesus vil si, er at om vi skal få syndfrie hender, så må vi hogge dem av, for synden slipper vi ikke unna så lenge vi har hender. Og synden slipper vi ikke unna så lenge vi har øyne. Og tenk nu om vi til slutt sitter der som lemmeløse evnukker og tenker: Nu er jeg kvitt synden, så skal det ikke gå lang tid før vi oppdager tankene. Jøye oss, da må vi hugge av hodet, da først er vi kvitt synden. Konfirmantene stønner under dette, og sier: Jammen kan ikke vi gjøre det gode? Selvfølgelig, men Jesu poeng er at vi skal innse at vi kommer til kort overfor Gud. Det er det han mener med ordene sine om denne avhugginga. Nei, vi skal aldeles ikke hugge av hender, men vi skal leve med hele oss og hva angår vårt evige liv, frelsen hos Gud, så skal vi ikke bygge på noe i oss selv, men ene og alene på Guds nåde.
Jesus vil drive oss til veggs, slik at vi ikke ser noen redning i oss selv lenger. Mange har kommet dit, hvor de ikke ser noen redning i seg selv, og må gi opp og bare har en eneste bønn: Gud vær meg synder nådig! Da begynner det å ringe klokker i himmelen, for da samles englene og kommer ned til den fortapte med bud fra Gud: Dine synder er tilgitt.
Ære være……….