24. april, Straumen kapell 4.s. e. påske, Joh 15,5-15 , Talsmannen kommer

Joh. 16, 5-15, 4.s.e påske, Straumen 24. april 2005

Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spör: "Hvor går du hen?" [6] For sorg har fylt deres hjerter, fordi jeg har sagt dette. [7] Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da kan jeg sende ham til dere. [8] Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva som er synd, rett og dom: [9] Synden er at de ikke tror på meg, [10] retten får jeg, fordi jeg går til Faderen så dere ikke lenger ser meg, [11] dommen er at denne verdens fyrste er dömt. [12] Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. [13] Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hörer, og kunngjöre dere det som skal komme. [14] Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. [15] Alt det Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. [B78]

Det vi hørte. var den avskjedstalen Jesus holdt for disiplene. Jesus sier ting som virker underlige: Det er det beste for dere at jeg går bort. For da kan han sende Talsmannen til oss, sier han. Det er Den Hellige Ånd. Påsketiden varer frem til pinse, hvor vi hører om DHÅ`s komme. Den Hellige Ånd skal lære oss.
Og slik levde de første kristne, de hadde ikke noe NT, de hadde forkynnelsen om Jesus, og lot seg veilede av DHÅ. Når kirken omkr år 300, ble statskirke, innførte man lover og regler som skulle omfatte et helt folk, enten de bekjente seg til Jesus eller ikke, den kristne lov skulle gjelde for alle. Dermed kom ønsket frem, og det er alle statsmakters ønske, nemlig ønsket om kontroll. Kontroll over læren. Kontroll over folket. Men det var en ting som statsmaktens kirke ikke kunne ha kontroll over, det var DHÅ. Og prestene ble ikke bare Guds tjenere, men ofte særlig statens tjenere, slik at resultatet ofte ble at å være kristen besto i å gjøre kristelige ting. Folk hadde fortsatt steintavler i hjertet, men kjærligheten til Jesus hørte man lite om. Det var Jesu avskjedsord til Peter: Simon, sønn av Johannes. Elsker du meg? Ja, Herre, du vet jeg har deg kjær, svarte Peter. Dette er Den Hellige Ånds gjerning, og få byttet ut steinhjertet med et kjøtthjerte, med levende liv, med kjærlighet til Jesus.
DHÅ kommer ikke med et nytt budskap, men DHÅ vekker oss opp av syndesøvnen og driver oss til å følge etter Jesus, gjennom hans lidelse og død, gjennom hans oppofrelse for mennesker, gjennom hans ydmykhet, gjennom hans forsakelse av sin egen vilje som menneske. Dette gjør DHÅ med oss, dersom vi vil følge hans stemme.
Det store problemet for oss mennesker, er at vi ikke kan se. Vi vil så gjerne ha visshet, vi vil se og kontrollere. Det er best for oss, sier Jesus at vi ikke ser, salige som ikke ser og likevel tror. Det er DHÅ som skaper troen i hjertene, ikke i øynene og forstanden.
Mange føler likevel som disiplene den gang, at de er forlatt. Problemene i livet tårner seg opp og vi synes ikke vi får noen hjelp. I det minste ikke fra Gud eller Jesus. Jeg synes det er godt å høre mennesker som av fullt hjerte kan stemme i sangen: "Hvilken lykke og fred, ja vidunderlig fred, som jeg har når med Jesus jeg går". Men langt oftere opplever vi at å følge Jesus, er en vandring mellom torner. I ensomhet og angst. Rådville overfor sykdom og død. Hvor vi ber og ber og det virker som om ingen svarer. Kanskje Gud svarer. Jeg vet ikke. Men en ting vet jeg, at det må være noe utenom meg selv som gjør at jeg fremdeles vil være en Jesu disippel. Jesus er i sentrum, det er han som er begynnelsen og enden. Og det skal jeg vitne om i dag: trua på Jesus er ingen prestasjon, tvert imot. Det som jeg klarer å prestere og innbille meg av tro, har mang en gang hengt i en tynn tråd, men så er det som jeg holdes fast likevel i et håp til Gud om at jeg har en frelser som heter Jesus og et evig liv i vente.
Det må være dette som er utenfor meg selv og samtidig inni meg som kalles Den Hellige Ånd.
Den rette trua kan vokse i den grad vi gir avkall på oss selv. Ei slags hjelpeløshetens tru.
Ære være..........