Marias budskapsdag

Luk 1,26-38. Da det led på den sjette måneden, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som hette Nasaret, til en jomfru som var trolovet med Josef, en mann av Davids ætt; hennes navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: "Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!" Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg på hva denne hilsen skulle bety. Men engelen sa til henne: "Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Du skal bli med barn og få en sönn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Höyestes Sönn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs ætt til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedömme." Maria sa til engelen: "Hvordan skal dette gå til når jeg ikke har vært sammen med noen mann?" Engelen svarte: "Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Höyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også barnet som blir födt, være hellig og kalles Guds Sönn. Og hör: Din slektning Elisabet venter en sönn, hun også, på sine gamle dager. Det ble sagt at hun ikke kunne få barn, men nå er hun alt i sin sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud." Da sa Maria: "Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt." Så forlot engelen henne.


Vi har Maria budskapsdag i dag. Maria sa: Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt. Her ser vi at Maria var den første som tok imot Jesus. Derfor er hun et eksempel for oss. Hos oss i vår kirke har vi ikke snakket så mye om Maria, kanskje fordi vi er redde for å virke katolske. Katolikkene har jo blitt beskyldt for å tilbe Maria. Det er nå ikke sant. Jeg har en venn som er katolsk prest, han pleier å spøke med det, særlig hvis han får besøk av Jehovas Vitner: Da sier han: Jeg er katolikk. Jeg skal be til Maria for deg. Da går de med en gang.
Spørsmålet er om de som har gått foran oss, de som er døde og har gått til Gud, om de kan be for oss eller ikke. Katolikkene har bare en bønn til helgnene, det er bønnen: Be for oss! Likeså om Maria, hun som går i forbønn for oss, som de sier. Tanken som ligger bak dette har vi også i nattverdliturgien, der vi hører om Guds menighet i himmelen og på jorden, med dem vi også vi forene våre røster og tilbedende synge: Hellig, hellig hellig, er Herren Sebaot. Alle som tilhører Kristus Jesus, han som nu sitter på tronen, de er ett i ham, enten vi er levende eller døde. Det er det apostelen sier: Enten jeg lever eller dør, hører jeg Herren til. Likesom vi på jorden kan be for hverandre, er det kristne som tenker at de hellige hos Gud også kan be for oss, siden vi tilhører Jesus enten vi er levende eller døde. Men det er klart at når man begynner å tilbe mennesker, da er vi på ville veier, men det vet jeg ingen kristne kirkesamfunn som lærer. Stort mer komplisert er det ikke.. Å feire gudstjeneste er å stille seg inn under mysteriet. Maria sa: Hvordan skal dette gå til? Det største mysteriet som har skjedd, at Gud skulle bli menneske, var for stort og mystisk å forstå. Det er heller ikke meningen at vi skal forstå så mye. Vi skal få være i undringen slik som Maria. Dette er noe som sprenger alle våre forestillinger, at Gud fra evighet skulle komme inn i menneskeheten og bli menneske. Det står at Maria tok vare på engelens ord og grunnet på dem. Vi skal også feire gudstjeneste på denne måten, å stille oss inn under mysteriet og få være med i undringen. Undringen over at Gud er blitt menneske, ja undringen over himmelen, stjernene, over hvert et grønt blad og gresstrå som snart skal vokse frem, undringen over at det finnes levende liv på en planet blant milliarder i et uendelig univers. Salmedikteren i GT for flere tusen år siden sa det slik: Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der; hva er da et menneske siden du kommer det i hu, et menneskebarn at du tar deg av det. Istedenfor å skulle forstå så mye, la oss heller bare være i undringen, i Marias undring over dette store mysteriet, at vi er mennesker på en liten jord og at Gud vil komme ned til sin egen skapning for å frelse oss. I denne undringen kan vi lovprise Gud for at vi hører ham til enten vi lever eller dør. Maria hun er en jomfru ren, Gud monne sin miskunn vise Hun fødte en sønn foruten men, ham skal vi love og prise.
Dette er sannsynligvis en gammel Mariasalme, hvor det oppfordres til lovprisning av Maria, men i luthersk reformasjon skulle vi lovprise Jesuis. Og det er riktig. Likevel står Bibelens ord fra Marias munn: "Fra nå av skal alle slekter prise meg salig!"
Slik heter det i en gammel Maria-sang. Det er ikke Maria som står i sentrum på Maria budskapsdag. Det er Jesus. Og samtidig er Maria et eksempel for oss ved å gå inn under Guds vilje: Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt. Og kunne vi bare stille oss inn under Herrens ledelse og si det samme: La det skje med meg som du har sagt!
Men det er Jesus som står i sentrum, slik han står i sentrum hver eneste søndag, ja hver eneste dag. For hver eneste søndag i året feirer vi Jesu oppstandelse, enten det er fastetid eller adventstid, jul, påske eller pinse. Mange kirker i verden begynte år 2000-feiringen på Maria budskapsdag. For det er feiringen av Jesu komme til jord under Marias bryst vi regner som Jesu komme til jord. Livet begynner i mors liv, ikke ved fødselen. Og vi skal lære en ting av den hellige jomfru Maria: Hun var den første som tok imot Jesus. La oss følge i hennes eksempel. Ære være............