27. febr. 05, Straumen kapell, Lukas 11,14ff, :
En gang drev Jesus ut en ond ånd av en som var stum; og da den var fart ut, talte den stumme. Folk undret seg, men noen av dem sa: "Det er med hjelp fra Beelsebul, høvdingen over de onde ånder, han driver de onde ånder ut." Andre ville sette ham på prøve og bad ham om et tegn fra himmelen. Men han visste hva de tenkte, og sa til dem:
Et rike som ligger i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus etter hus styrter sammen. Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da hans rike bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde ånder. Men er det med Beelsebuls hjelp jeg gjør det, hvem får da deres egne tilhengere hjelpen fra når de driver ut ånder? Derfor skal dere bli dømt av deres egne. Men er det ved Guds finger jeg driver ut de onde ånder, da er jo Guds rike kommet til dere. Når den sterke med våpen i hånd vokter gården sin, får han ha sin eiendom i fred. Men kommer det en som er enda sterkere og overmanner ham, da tar han fra ham våpnene som han satte sin lit til, og deler ut det bytte han tar fra ham. Den som ikke er med meg, er mot meg, den som ikke samler med meg, han sprer.
(3. søndag i faste har også navnet Oculi, fra Sal. 25,15 - ”Øynene er alltid vendt mot Herren.” Tilleggsteksten fra Hebr. 12,1-3 ligger nær opp til dette -
”med blikket rettet mot ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.”. Selv om blikket er festet på Jesus, må vi denne søndagen også se på den dystre bakgrunn som gjør Jesu gjerning nødvendig. Evangelieteksten forteller at Jesu har drevet ut en uren ånd og at noen nå anklager ham for å gjøre det med hjelp av Beelsebul. Det er en kamp mot mørkets makter.
Epistelteksten taler om lys og mørke, og vi oppfordres til å ha Gud som forbilde og leve som lysets barn og legge mørkets gjerninger til side. Fra profeten Sakarja leser vi om
Det er en troskamp vi stifter kjennskap med denne søndagen. I kollektbønnen ber vi Gud være nær i fristelser og bevare oss fra selvsikkerhet.)
PREKEN:
I den kalde krigen om mennesket (C.H. Martling)
1. - finnes en stor og listig fiende
2. - finnes det ikke noe tredje standpunkt
3. - har den sterkere allerede vist sin makt
På TV hører vi om krig både her og der. Men det finnes også en krig som er usynlig, dvs vi ser resultatene og ofrene i den krigen bare så altfor tydelig. I krigen om mennesket står det ondes opphav, djevelen, mot Gud. Og det er en krig om menneskets sjel. Og vi er deltakere.
1. I den kalde krigen om mennesket har vi en fiende som er stor og listig. Bibelen forteller at han kommer som en lysets engel. Han vil lokke oss bort fra Gud. Vi har forskjellige navn på ham, djevelen, Satan (frister), den onde, og som i vår tekst Beelsebul. Når han omtales av denne verdens humorister ender han opp med klauvfot og horn. Å nei, han ser penere ut enn det. Han har mange vakre forkledninger og mange yndlingsuttrykk, ett av dem er: Fordi du fortjener det. Det er mye vi fortjener, men når vi fortjener noe på bekostning av andre, eller skaffer oss noe eller gjør noe som volder andre sorg, da har han lykkes med det han ville. Jesus sier det slik: Joh 10:10 ”Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.”
Går vi i allianse med onde krefter, vårt gamle egoistiske menneske som så gjerne følger fristeren, da står vi imot Gud og alt godt. På denne bakgrunnen sier Jesus: ”Den som ikke er med meg er mot meg.” For Jesus vil det gode og det er ham vi er døpt til for å være det vi kaller lysets barn, et liv som tåler å leves i lyset.
I den kalde krigen om mennesket finnes det ikke noe tredje standpunkt. Det er enten for eller imot Jesus. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Derfor ba han oss døpe, det er det ene, og det andre: idet dere lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Slik som jeg har elsket dere skal dere elske hverandre. Det betyr mange ganger å måtte si nei til seg selv og ofre oss for en annen.
I den kalde krigen om mennesket har den sterkere allerede vist sin makt. Hvem er den sterkeste? Den som har størst kanon? Størst atombombe? Beste våpen?
Jesus var i krig. Han hadde bare ett våpen, det kalles kjærlighet. Det var for denne verden ikke mye å stille opp med mot romernes sverd og tortur. Den onde fikk drive sitt spill. Til slutt smilte djevelen triumferende da Jesus døde på korset. Nu har den såkalt gode tapt, tenkte han. Han trodde han hedde vunnet.
I den ortodokse liturgien heter det: Helvete grep fatt i et menneske, men fant seg ansikt til ansikt med Gud!
1 Kor 13:7-8
Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Kjærligheten faller aldri bort.
Det er oss det kjempes om og vi er deltakere i striden enten vi vil eller ikke. Så la oss gjøre som han som sa: Jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.