Kristi forklarelsesdag, Brøstad 30.1.04, Åp 1, 9-20:

Jeg, Johannes, som er deres bror og har del med dere i trengselen og riket og håpet i Jesus, jeg var på øya Patmos. Dit var jeg kommet på grunn av Guds ord og vitnesbyrdet om Jesus. [10] På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en mektig røst bak meg, med klang som en basun. [11] Og den sa: "Det du får se, skal du skrive i en bok og sende den til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea."
[12] Jeg vendte meg for å se ham som talte til meg. Da så jeg sju lysestaker av gull, [13] og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet. [14] Hans hode og hår var hvitt som hvit ull eller som snø, og øynene som flammende ild; [15] føttene var som bronse glødet i en ovn, og røsten lød som bruset av veldige vannmasser. [16] I sin høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra hans munn gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen, når den skinner i all sin kraft. [17] Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa:
Frykt ikke! Jeg er den første og den siste [18] og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet og har nøklene til døden og dødsriket. [19] Så skriv det du har sett, det som nå er og det som heretter skal komme.
[20] Og dette er hemmeligheten med de sju stjerner som du så i min høyre hånd, og de sju lysestaker av gull: De sju stjerner er englene for de sju menigheter, og de sju lysestaker er menighetene selv.

Det er Kristi Åpenbaringsdag i dag og da skulle det vel passe godt å lese fra Johannes Åpenbaring.
"Apostlene gir seg ikke av med syner, men profeterer med klare og tørre ord!", skrev Martin Luther om Johannes Åpenbaring og ville fjerne den fra de kanoniske skrifter. Han stilte alle kristne fritt til å fortolke eller forkaste som de ville. Dette forskrekker mange som ser på Det nye testamente (NT) som "innblæst av Gud" og forholder seg til hele Bibelen som muslimene til Koranen, dvs diktert av Gud, bokstav for bokstav.
Kunne vi klare oss uten Johannes Åpenbaring? Om vi tenker på det som Pontoppidan kalte ”kunnskap som er nødvendig til salighet” (et fryktelig uttrykk), kunne vi nok klare oss uten. Evangeliet til frelse er godt nok forkynt i de øvrige skriftene i NT, men som kilde til menighetenes tilværelse i Lilleasia på slutten av det første århundre, er Johannes Åpenbaring helt uunnværlig. For hele Johannes Åpenbaring er skrevet til syv menigheter i Lilleasia mot slutten av det første århundre, og mye av Johannes bildebruk er vanskelig for oss å forstå, nettopp fordi vi ikke levde da og kjenner den bildeverden de levde i. Men mye kjenner vi til. Tenk for eksempel på advarselen til menigheten i Laodikea. Laodikea var midtøstens medisinske sentrum. De var spesielt berømt for sin øyensalve som ble eksportert vidt om og de var meget rik. Derfor sier Johannes til dem: Åp 3:15-18
"Jeg er rik," sier du, "jeg har overflod og mangler ingen ting." Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken. [18] Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å ha på øynene dine, så du kan se.”
De hadde også det beste kurbadet. Det kan man oppleve den dag i dag. Mineralrike kilder kommer ut fra fjellet og renner nedover i terasser. Vannet var verken kaldt eller varmt, det holdt og holder fremdeles akkurat 37 grader, mao lunkent, derfor sier Johannes til dem: ”Jeg vet om dine gjerninger; du er verken kald eller varm. Hadde du bare vært kald eller varm! [16] Men du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn.” Han bruker deres rikdom til å sette dem på plass og vil vise dem hva som er rikdom, å kun stole på Gud.
Dette er noen eksempler på at Johannes i hele Åpenbaringen hentyder til samtidige fenomener, med mellom 250 og 500 hentydninger til GT. Den gang kjente de sitt GT, og når de hørte om dyrene i Åpb, var de ikke i tvil om at den ene dyret var keiseren og hos Johannes har det klare trekk av keiser Nero, den første store kristendomsforfølger.
Nuvel, jeg skal ikke holde en bibeltime over Johannes Åpenbaring. La oss se på teksten. Vi hører om lysestaker av gull og stjerner, og en menneskesønn med et overjordisk utseende. Så gir han oss forklaringen. Lysestakene er menighetene, stjernene er Guds ånder. Her setter han menighetene på sporet til å forstå all bildebruken i Åpb. Bildet må altså ikke forstås bokstavelig. En lysestake er ikke en lysestake. Et jordskjelv er ikke et jordskjelv, stjerner som detter ned fra himmelen og legger en fjerdedel av jorden øde betyr noe annet enn det det forteller. Osv. Her har vi et problem. Vi kjenner ikke tilstrekkelig til deres forestillingsverden. Men hovedbudskapet i Åpenbaringen går som en rød tråd: Tilbe ikke dyret og ta ikke dyrets merke.
Vi vet at byene i Lilleasia konkurrerte om gunst hos de romerske myndigheter. Keiserens statue, dvs dyrets bilde, ble satt opp i templene. Og prester og templer for keiserdyrkelse lå tett som fluelort nedover Lilleasia. Vi kjenner fra andre kilder at det var en samfunnsplikt og samtidig en kontrollmulighet for de romerske myndigheter at folk skulle stille seg opp foran keiserens statue og ofre en liten klype røkelse og si: Min herre og min Gud. Når det var gjort, er det min teori at de fikk en kvittering med et stempel i pannen eller på hånden, det som Johannes kaller dyrets merke. På samme måte som våre egne ungdommer får stempel på handa når de betaler for å komme inn på diskotek.
De kristne levde under vanskelige kår. Det var ingen store forfølgelser på denne tiden, men mange små. Romerrikets lakeier lokket med fordeler for den som ville fornekte Jesu navn. De var styrt av en militærmakt verden ikke hadde sett maken til. Det er som om han sier: ”Tror dere keiseren har all makt her på jord. Langt ifra.”
I denne situasjonen vil Johannes fortelle menighetene at de tjener en herre som er større enn keiseren, slik han hilser dem i begynnelsen av kapitlet med ord fra Jesus: ”og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte av de døde og herren over jordens konger. Han som elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod,”
I Daniels bok får vi en beskrivelse av Gud, den gamle av dager ( Dan 7:9-10) ”Videre så jeg: Tronstoler ble satt fram, og en som var gammel av dager, tok sete. Hans klær var hvite som snø og håret på hans hode som ren ull. Hans trone var flammende luer, og dens hjul var luende ild. [10] En strøm av ild fløt fram, og den gikk ut foran ham. Tusen på tusen tjente ham, ti tusen, ja, titusener stod foran ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet.”
Her ser vi at Johannes har tatt bl.a. Daniels ord til hjelp for å beskrive det han har sett.. Men han bruker Daniels beskrivelse av Gud om Jesus, Menneskesønnen.
Og selv om det ser ut som om hele verden er styrt av døds og kaoskrefter, har likevel Jesus all makt i himmel og på jord. Midt mellom lysestakene sto han, dvs han var i sentrum for menighetene. Han holdt de sju stjerner i handa, dvs Guds ånder ble styrt av ham. Og fra hans munn gikk det ut et skarpt tveegget sverd. Den tror jeg er enkel å fortolke. Et skarpt tveegget sverd er Guds ord og vilje, det er Jesu evangelium til menighetene.
Jesus har noen få ganger ellers i NT vært kalt et lam, men da alltid som offerlammet. Hos Johannes møter vi Lammet som har seiret, motbildet til dyret som skal tape og kastes i avgrunnen.
De såkalte liberale teologer kan se denne historien som en såkalt myte, at Johannes ville fortelle om hvor fantastisk Jesus var også lagde en slik historie for liksom å sette skikkelse på sin mening om Jesus. Men disiplene, Johannes også, hadde vært på fjellet sammen med Jesus og Peter vitner om det. Hver gang jeg leser fra 2. Peters brev, da får Peter meg ned på jorda igjen for han skriver der:
Det var ikke oppdiktede sagn vi holdt oss til da vi kunngjorde for dere Vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud Fader den gang røsten lød mot ham fra den høyeste Herlighet: "Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i." Vi hørte selv denne røsten lyde fra himmelen, da vi var sammen med ham på det hellige fjell.