Høymesse i Skøelv kapell 12.12.2004

Matt 11:2-10
Johannes, som satt i fengsel, fikk nå høre om alt det Kristus gjorde. Han sendte bud med disiplene sine og spurte: "Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?" Jesus svarte: "Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser, lamme går, spedalske renses og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige; og salig er den som ikke tar anstøt av meg." Etter at de var gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: "Hvorfor drog dere ut i ødemarken? For å se et siv som svaier i vinden? Nei! Hvorfor gikk dere dit ut? For å se en mann kledd i fine klær? De som bærer fine klær, er på kongenes slott. Hvorfor gikk dere da ut? For å se en profet? Ja, jeg sier dere: Mer enn en profet! Det er om ham dette er skrevet:
Se, jeg sender min budbærer foran deg,
han skal rydde veien for deg.

Det handler om tvil. Døperen Johannes var nok en større kjendis på Jesu tid enn vi kan forestille oss. De kom til denne predikanten som sto og døpte i elven Jordan. Det var flokker av mennesker, og Johannes døpte dem og varslet at etter ham kom det en annen, en større:
"Etter meg kommer han som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans. Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den Hellige Ånd."
Så kom de til døperen og bekjente sine synder, ble døpt, og fikk syndenes forlatelse. Så står det hos Markus:
”På den tid kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt av Johannes i Jordan. Straks han steg opp av vannet, så han at himmelen åpnet seg og Ånden kom ned over ham som en due. Og det lød en røst fra himmelen: "Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg behag."
Senere ble døperen fengslet fordi han ropte mot kongen: ”Du lever i hor!”
Så satt han der i fengslet, plaget av tvil. Var Jesus den rette frelseren, eller skulle de vente en annen?

Å ha tvil hører med til troen. Tro og tvil er siamesiske tvillinger. Troens motsetning er ikke tvilen, men vantroen. Det er når vi sier: Jeg vil ikke tro! Men vi kan gjøre med vår tvil som døperen Johannes gjorde, han sendte den til Jesus.
Da Jesus fikk spørsmålet, som kanskje var smuglet ut av fengslet, svarte han ikke med et ja. Han svarte med sine gjerninger:
”Blinde ser, lamme går, spedalske renses og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige; og salig er den som ikke tar anstøt av meg."
Vi får gå ut ifra at Johannes slo seg til ro med svaret. Han fikk ikke oppleve påskemorgen med Jesu oppstandelse fra de døde, men han fikk dø med en tro på at frelseren var kommet, til frelse også for ham.
Johannes skulle rydde veien for Jesus. Da hyklerne kom for å døpes av ham, sa han: "Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal unnslippe den kommende vredesdom?”
De hadde bygd opp murer av egne gjerninger som hindret dem i å ta imot syndenes forlatelse. Hva skulle de med syndenes forlatelse; det var jo det samme som å innrømme at de hadde kommet til kort. Derfor advarer Johannes dem og henviser til Jesus, Guds lam som bærer verdens synd. Johannes ville vise dem den rette frelsens vei, det var å gi avkall på sitt eget og søke Guds nåde og tilgivelse.
Jesus fortalte Johannes i svaret sitt at den nye tid var kommet, ”Blinde ser, lamme går, spedalske renses og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.”
Jesus sidestiller de dødes oppstandelse med at evangeliet forkynnes for fattige. Det var for dem en revolusjon at de fattige skulle regnes for noe, at de skulle få høre evangeliet, det glade budskap om at også de kunne regnes som Guds barn og få ta imot Guds nåde og synenes forlatelse.
Så er det et ord til oss i dag, at vi skal få tro at Gud elsker oss alle. Derfor skal vi daglig gjøre en Johannesgjerning i oss selv og rive ned det som måtte hindre oss i å ta imot Guds nåde. La oss rydde vei for Herren.
Det er mange som bærer på tunge bører, uoppgjorte ting, med slekt, med venner, med naboer. Tunge bører som presser oss ned i hverdagen og som sliter oss sund. Og det vondeste av alt: selvbebreidelsen som forsterker alt vi måtte ha av mindreverdsfølelse, så vi tenker: Jeg er ingenting verd, i hvert fall ikke i kristelig sammenheng. Og det er til deg Jesus sier i slutten av Matt. Kap 11: ”Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder og jeg vil gi dere hvile.” La oss daglig få ta imot Guds rike likesom små barn, rett og slett få ta imot, for det finnes bare en slags kristne her i verden, det er de som trenger syndenes forlatelse. Matt 11:28-30
”Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde lett."