Domssøndag 2004. Matt 25, 1ff.

Jesus sa: Da skal himmelriket være likt ti brudepiker som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. For de uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. De kloke tok med olje på kannene sine sammen med lampene. Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de søvnige og sovnet alle sammen. Men ved midnatt lød et rop: "Brudgommen kommer! Gå og møt ham!" Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene sine i stand. Men de uforstandige sa til de kloke: "La oss få litt av oljen deres, for lampene våre slokner." "Nei," svarte de kloke, "det blir ikke nok både til oss og dere; gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!" Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var ferdige, gikk sammen med ham inn til bryllupet; og døren ble stengt. Senere kom de andre brudepikene og sa: "Herre, herre, lukk opp for oss!" Men han svarte: "Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke." Våk derfor, for dere vet ikke dagen eller timen.

Dette var en dagligdags historie om hvordan bryllupsfestene foregikk på Jesu tid. Og Jesu lignelser har ofte bare ett poeng. Vi skal ikke begynne å lete etter hva enkeltdelene i historien betyr, f. eks. hva lampen skal symbolisere og hva oljen skal symbolisere. Poenget er tindrende klart: Det er å være beredt. Det er å være klar. Og som en følge av det: De som ikke er klar kommer ikke inn. Jesus har sagt mye om å komme inn i himmelriket. Han sa bl.a.: ”Den som ikke tar imot Guds rike likesom et lite barn, skal ikke komme inn i det.” Det leser vi ved hver dåp i kirken, og det synes vi er greit. Og likevel står advarselen der om at det går bare en vei til Gud, og det er gjennom Jesus Kristus: ”Ingen kommer til Faderen uten ved meg!” Og de som har vendt seg bort fra ham de er borte fra Gud. Det er det som er dommen. I trosbekjennelsen sier vi om Jesus at han skal komme tilbake fra himmelen for å dømme levende og døde. Det er som om vi i dag, i vårt humane Norge hvor dødsstraffen er avskaffet, formelig skutter oss under slike forestillinger som det fortelles om i teksten. Et gufs av middelalder og Hallesby og det som verre er. Grunntanken er at Gud skal holde dom over alt ondt. Hvorfor? Fordi Gud elsker alle mennesker! La oss prøve å snu hele historien på hodet og ikke bare tenke på synderen, på forbryteren, men la oss tenke på offeret: I dag har mange mennesker i verden dødd fordi de manglet mat. I dager og år har de gått sultne til sengs, om de overhodet har hatt en seng. Det er for dem disse ordene er sagt: Gud har ikke glemt de som sulter; Gud skal holde dom for dem. Tusener av fremmede banket på for å slippe unna fattigdom og fornedrelse, sult og sykdom, men ingen land ville slippe dem inn, og de døde i leirene. Gud skal holde dom for dem. Og de som rømte fra krigen, fratatt alt de eide, uten klær. Gud skal holde dom for dem. Og alle de som satt i fengsel, enten de var skyldige eller ikke, som satt ensomme ble mishandlet og fornedret og var overbevist om at ingen brydde seg om dem. De og alle de andre som har lidd overlast, incestofre, mishandlede, syke i årevis uten noensinne å få oppleve kjærlighet fra andre. De er ikke glemt. De skal få sin oppreisning. Gud skal holde dom for dem. Gud skal holde dom for alt som er uoppgjort og som mennesker har lidd for. Det er et ord til alle som trodde at de var forlatt og alene i verden, som led under all slags urettferdighet. For de første kristne var dommen noe de så frem til, noe de gledet seg til, en jubeldag i Guds rike, en dag da alt skulle settes i rette skikk. Eller martyrene under Guds alter som ropte: "Hvor lenge vil du vente, hellige og troverdige Herre, før du holder dom og straffer dem som bor på jorden, fordi de har utøst vårt blod?" Hvordan kunne disse kristne glede seg til en slik dag: Jo, fordi de fryktet ikke dom eller død. De hadde lært Gud å kjenne gjennom den eneste som Gud har latt seg kjenne gjennom: Jesus Kristus. Og den som har lært Gud slik å kjenne, han vet at Gud elsker oss med en større kjærlighet enn vi kan fatte. Desto mer skulle vi derfor søke til Jesus, til ham som har frelsen, og så gå ut og gjøre godt mot hverandre, og følge Jesu eksempel og deretter få ta i mot hans frelse gratis og uten betaling. Det er å være våken i Guds rike. Som Franz av Assissi skal ha sagt: Gå ut og forkynn evangeliet, og bruk ord bare hvis det er helt nødvendig.