Sørreisa kirke 1.aug 2004
Matteus 7,21ff

Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjör min himmelske Fars vilje. [22] Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? [23] Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjör urett! [24] Den som hörer disse mine ord og gjör etter dem, han blir lik en klok mann som bygde huset sitt på fjell. [25] Regnet skylte ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det hadde sin grunnvoll på fjell. [26] Men den som hörer disse mine ord og ikke gjör etter dem, han blir lik en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. [27] Regnet skylte ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort. [28] Da Jesus var ferdig med å tale, var folket slått av undring over hans lære. [29] For han lærte dem med myndighet, og ikke som deres skriftlærde.

De som hørte Jesu ord den gangen, reagerte ikke på at noen skulle stenges ute fra Guds rike. Det var en opplest og vedtatt sannhet. De regnet at i høyden var det de skriftlærde og fariseerne som kunne komme inn i himmelriket, dvs de frommeste, de som gjorde mest rett etter loven, slik de leste dem i de ti bud og levde etter dem. Men så kommer Jesus og benytter seg av disse forestillingene og setter dem inn i en ny sammenheng. Det er ikke de som klarer å oppfylle loven som skal bli frelst, for det er det ingen som klarer, men det er de som hører Jesu ord, og gjør etter dem. Vi har et gammelt ord som heter at vi ikke bare skal være ordets hører, men også dets gjører. Og akkurat her skiller de forskjellige kirkesamfunnene lag. For Bibelen kan virke tvetydig på dette punktet. Det store spørsmålet er: Hva må vi gjøre for å komme inn i himmelriket? Og da svarer Jesus, hvis dere skal gjøre noe selv for å komme inn i himmelriket, så må dere være fullkomne, slik den himmelske far er fullkommen. Det er vanskelig å få det store overblikket over Jesu forkynnelse og det er dessverre ikke alle som får det selv etter å ha lest Bibelen i 50 år. Jesus prøver å vise menneskene den gang og i dag at det er umulig for et menneske å bli frelst, men at det som er umulig for menneskene er mulig for Gud. Skal vi da klare å bli så gode at vi kan fortejene å komme inn i Guds rike? Nei, sier Jesus, og nei, sier apostlene: den som ikke tar imot Guds rike likesom et lite barn, skal ikke komme inn i det. Med andre ord, himmelriket kan bare tas imot som en gave, av Guds nåde. Vi skal ikke gjøre det gode for å komme inn i himmelriket. Vi skal gjøre det gode fordi vi i dåpen har fått himmelriket i gave. Eller sagt på en annen måte: Vi skal ikke gjøre det gode for å bli frelst, men fordi vi er frelst ved det vi har fått i dåpen, nemlig del i Jesu død og oppstandelse.. Men her sier jo Jesus tilsynelatende noe helt annet: Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? [23] Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjör urett! Men de hadde jo gjort en mengde, ja det står mange mektige gjerninger. Var det å gjøre urett? De hadde altså i Jesu navn gjort mange av de tingene Jesus selv gjorde, men likevel sier Jesus at de hadde gjort urett. Apostlene gjorde jo også disse tingene, mange mektige gjerninger i Jesu navn, og det står det klart at det var rett å gjøre, hvordan kan det da bli urett. Dette er helt typisk for Jesu måte å forkynne på. Han setter på spissen og snur forestillingene opp-ned. Jesus viser til dem som kommer til himmelrikets port og venter å få slippe inn fordi som de sier: Vi har profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn. Holder ikke, sier Jesus! Men hadde de stått ved porten og sagt: Tenk på meg når du kommer i ditt rike, da hadde de blitt båret inn av engler og himmelen hadde frydet seg, og basunene hadde gjallet. Og Jesus sier også: Det er vanskeligere for en som er rik å komme inn i himlenes rike enn det er for en kamel å gå gjennom et nåløye. Disiplene ble himla forskrekket og spurte: Hvem kan da bli frelst. Så sier Jesus: Det er umulig for et menneske! Men det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud. Hvorfor snakker Jesus på denne måten. Jo, fordi selvrettferdigheten er en grunnlov i oss selv, og her trengs kraftig kost for å skremme oss ut av den. Den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Mens de som bygde på sandgrunn opplevde at hele huset raste sammen av vannflommen og dets fall var stort. Når Jesus snakker om flommen som kom og skylte ned huset som var bygd på sandgrunn så knytter han tilbake til den første verdens undergang, slik Peter sier i sitt 2, brev: Og ved vann gikk den første verden under da den ble oversvømt av vann. [7] Men de himler og den jord som nå er, har dette Guds ord spart til ilden….. Jesus bruker altså den første verdens undergang som bilde, den gikk under i vann. Paulus bruker det samme bildet, men han ser frem mot den nuværende verdens undergang, den som skal gå under i ild: Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus. [12] Om nå noen bygger på grunnvollen med gull, sölv, edelstener, eller med tre, høy eller halm, [13] så skal det en gang vise seg hva slags arbeid hver enkelt har gjort. Dommens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er. [14] Om det noen har bygd, blir stående, skal han få sin lønn. [15] Dersom hans verk brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild. [B78] Så er det da iflg Paulus en åpning for den som står ribbet tilbake på dommens dag, en frelse, men da som gjennom ild. Kanskje for å svi bort det siste av vår selvrettferdighet så vi kan gå inn i himmelriket ene og alene ved Guds nåde på samme måte som de små barn som i dag sovende eller skrikende ble tatt imot av Gud på Jesu befaling i dåpen. Helt uten fortjeneste. Amen.