Sørreisa kirke 22.6.03
Luk 16,19ff Om den rike mann og Lasarus

Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og glede dag etter dag. [20] Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som hette Lasarus, full av verkende sår. [21] Han önsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Og hundene kom og slikket sårene hans. [22] Så döde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike döde også og ble begravet. [23] Da han slo öynene opp i dödsriket, hvor han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus ved hans side. [24] Han ropte: "Far Abraham, forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen." [25] Abraham svarte: "Husk, mitt barn, at du fikk dine goder mens du levde, og da fikk Lasarus det som var vondt. Nå tröstes han her, mens du er i pine. [26] Og dessuten er det en dyp klöft mellom oss og dere, slik at ingen kan komme herfra og over til dere, om de så ville, og ingen fra dere over til oss." [27] Da sa den rike: "Så ber jeg deg, far, at du sender ham [28] til mine fem brödre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinens sted." [29] Men Abraham sa: "De har Moses og profetene; de får höre på dem." [30] Han svarte: "Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de döde, vil de omvende seg." [31] Abraham sa: "Hörer de ikke på Moses og profetene, så lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de döde."

Det er mange måter å se på denne historien. Vi kan skjelle ut den rike og lovprise den fattige. Og ende opp med at egentlig kan vi nu være rike også, og at vi skal være snille mot sånne som han Lasarus. Og dette var nu et konsentrat av en lang preken på 1 time.
Men la oss nu se litt på hvordan Jesu samtid må ha oppfattet denne historien. De rike den gang så seg velsignet av Gud. Ja det har vi skriftens ord for. Job som hadde lidd stor nød ble til slutt rikelig velsignet av Gud, og han fikk stor rikdom. Rikdom ble sett på som en Guds velsignelse, som et bevis på at man var Gud velbehagelig.
Men sånne som han Lasarus ble ikke levnet store sjanser i Guds rike. For Gud var en som hjemsøkte barna for fedrenes synder i tredje og fjerde ledd. Lasarus var et levende bevis på Guds straffedom.
Og så kommer Jesus. Og snur opp ned på alle forestillinger.
Lasarus som hadde et bittelite navn på jord, han fikk et stort navn i himmelen. Mens den rike mann, han var en som man reiser minnebautaer over så folk i mange hundre år kunne se på støtta og lese navnet hans og si til hverandre: "Han var en stor og betydningsfull mann. Hans navn skal aldri bli glemt."
Men navnet hans var ikke skrevet opp i himmelen. Han våknet opp i pine. Abraham sier noe interessant her: "Husk, mitt barn, at du fikk dine goder mens du levde, og da fikk Lasarus det som var vondt. Nå trøstes han her, mens du er i pine." Her ser vi at Jesus legger ordene i Abrahams munn og kaller den rike mannen for "mitt barn". Så var han kanskje ikke helt fortapt. Paulus snakker om et slikt tilfelle, der en opplever at det han har gjort gjennom livet ikke holder mål for Gud, og han sier: 1 Kor 3:10-15
I kraft av den nåde Gud har gitt meg, har jeg lagt grunnvollen som en klok byggmester; andre bygger videre på den. Men enhver må se til hvordan han bygger. [11] Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus. [12] Om nå noen bygger på grunnvollen med gull, sølv, edelstener, eller med tre, høy eller halm, [13] så skal det en gang vise seg hva slags arbeid hver enkelt har gjort. Dommens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er. [14] Om det noen har bygd, blir stående, skal han få sin lønn. [15] Dersom hans verk brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.
Og det er vel nettopp her den rike mann er, i et pinens sted for å bli renset så han også en gang skal komme inn i himmelriket.
Man preker ikke gjerne om sånt i vår kirke, for det minner for mye om den katolske skjærsild. Men det er jo Pauli ord hvor han bringer videre de første kristnes forestillinger om livet etter dette.
Abraham sa: "Hörer de ikke på Moses og profetene, så lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de döde."
Og det er nettopp oppstandelsen fra de døde vi bygger vår tro på: at Jesus har stått opp fra de døde og lever i himmelen hos Gud og som det heter i trosbekjennelsen som vi sa frem ved dåpen: --.sitte4r ved Faderens høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Derfor har apostelen gitt oss leveregler om rikdommen i denne verden, og det kan vi legge oss på hjertet:
Jak 1:9-12 " Den bror som står lavt i verden, skal være stolt av sin høye stilling, men den rike skal være stolt av sin lave stilling; for som blomsten i gresset skal han forgå. Solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og all dens skjønnhet er borte. På samme måte skal den rike visne midt i alt sitt arbeid.
Salig er den som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham."