Luk 17,7-10, Vingårdssøndagen Straumen 20.1.02

Jesus sa: Hvis en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til ham når han kommer hjem fra markene: "Kom nå og sett deg til bords?" Nei, han vil si: "Lag til kveldsmaten for meg, gjør deg så istand og vart meg opp mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat." Takker han tjeneren for at han gjorde det han fikk beskjed om? Nei! På samme måte med dere. Når dere har gjort alt det som er pålagt dere, skal dere si: "Vi er uverdige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige å gjøre."

Dette er en av de mest praktfulle tekster som står i NT fra Jesu munn. Det står mye annet praktfullt også, men denne er så klar at den ikke kan misforstås. Bakgrunnen er grei nok: Jesus driver fariseerne og de skriftlærde og oss til veggs og sier: Uansett hvor mye dere strever og maser, ja om dere lever ti ganger så fromt som Moder Theresa, og arbeider blant de fattige hundre ganger mer enn henne, så kommer ikke Gud vår Far i himmelen dere i møte og sier: Nei og nei så flinke dere har vært, ja nå har dere vært så flinke og snille at dere skal få komme inn i himmelen som belønning for alt deres strev.
Konfirmantene spør noen ganger: Er vi mennesker onde eller gode på bunnen. Jeg har sagt det før og jeg skal si det igjen: Da sier vi med Ole Brumm, jatakk, begge deler. Er jeg ond? Jeg må si at jeg føler meg svært lite ond som regel, med kort lunte til at argsinnet bryter frem, særlig når jeg plages ille og det kan hende det går ut over de som tilfeldigvis måtte være i nærheten. Men Ond? I språklig forstand i NT, er vi vel det Ja, Jesus ertet folk skikkelig på seg da han sa: Når dere som er onde vet å gi deres barn gode gaver, osv Kan en som er ond gi gode gaver? Jesus sier jo det. Jesus mener at vi har ondskapen og muligheten til virkelig stor ondskap i oss, det viser historien oss. Men sånn som kirken i århundrer har rakket ned på oss med endeløse utredninger om vår bunnløse ondskap, så har man jo drept ethvert positivt selvbilde som en skapning skapt av Gud til fred og fryd på jorden. Jada, jeg har ikke glemt synden, men hva i allverden er hensikten med å synge sanger som vi til og med har i salmeboken Det var den kjærlighet til meg som er så ubegripelig. Så god imot en ond fra topp til rot, hvem ingenting var til behag unntagen den forbudte smak, med munn og hånd, ja, sjel og ånd i fiendens lenkebånd.
Teologisk uangripelig, og likevel så galt så galt.
Men tilbake til teksten: Det finnes bare en måte å bli god i Guds øyne, det er ved å leve i Jesu skygge. Klippe du som brast for meg, la meg skjule meg i deg. Men fra skapelsen er vi gitt ressurser til å gjøre det gode, om vi kaller oss kristne eller ikke.
Å gjøre det gode og avholde seg fra det onde, har vært en viktig del av kirkens forkynnelse, og gjennom århundrene har man nok kommet i skade for å true med både pine og fortapelse dersom man ikke gjorde så og så. Jesu forkynnelse kan nok mange ganger tolkes dit, men når han slår på stortromma, så er det for å drive fariseerne, de skriftlærde og oss alle til veggs, så vi til slutt innser at vi er fortapt hva det evige liv angår, og kan komme frem for Gud og stole på hans nåde.
Da har vi det rette utgangspunkt for en Vingårdssøndag.
Arbeid i Guds rike er å gjøre det gode etter Jesu eksempel. Det menneske som enda ikke har lært å gjøre det gode uten å vente å få belønning, her eller hisset, har enda ikke nådd målet for menneskets utvikling her på jord. Denne utviklingen beskriver apostelen Paulus i 1. Kor 13: Kjærligheten søker ikke sitt eget.
Tenk å arbeide et helt liv i et evig lag etter belønning. Med skuffelser og misunnelse. Jeg har lest en del tidlig kristen litteratur fra 1. og 2. århundre, der var den store synden misunnelse.
Hvor mye bedre måtte det ikke være å leve et liv med trang til det gode, uten tanke om å få noe igjen for det!
Den som synes takknemligheten til Gud for frelsen, ikke er en tilstrekkelig drivkraft i vår kristne forkynnelse av den gode gjerning, kan ikke ha sett inn i mysteriet, dette som englene attrår å skue inn i. Og her har vi en bedre tilskuerplass enn englene. For det var her på vår egen jord at Gud ble menneske. Det var her på vår egen jord han ble korsfestet og vår egen jord som tok imot det blod som rant for oss. Den som har sett Jesu lidelse, vet hva drivkraften i vårt liv er.
Når dere har gjort alt som er pålagt dere, skal dere si: Vi er uverdige tjenere. Vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.
Og nu som grunnlaget og drivkraften for den gode gjerning er lagt, så kan vi se fremover og fryde oss over det gode liv. Det gode liv kan være et liv i smerte, i sorg og savn og likevel et liv. Når vi snakker om å arbeide, må vi ikke glemme at vi også er skapninger som skal være her på jord til Guds ære. Vi må ikke havne i en hesblesende gjerningstilværelse. Som Edin Løvås sier: Vi skal få lov til å være late også, i hvert fall innimellom.
Hvorfor står blomsten på marken? Hvorfor skinner stjernene på himmelen? Hvorfor fantes det så mange dyr i arken? Gud skapte tilværelsens mysterium til sin egen ære. Og la oss innimellom øktene smake på bare det å være til, for vi lever til Guds ære også ved bare å være.