Luk 14,16-24
Jesus sa: Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. Da tiden for gjestebudet kom, sendte han sin tjener av sted for å si til de innbudte: "Kom, nå er alt ferdig!" Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: "Jeg har kjøpt et jordstykke og må ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt." En annen sa: "Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt." Og en tredje sa: "Jeg har nettopp giftet meg, så jeg kan ikke komme." Tjeneren kom tilbake og fortalte dette. Da ble hans herre harm og sa til ham: "Gå straks ut på byens gater og streder, og hent inn de fattige og vanføre og blinde og lamme." Snart kunne tjeneren melde: "Herre, det er gjort som du sa, men det er ennå plass." Da sa herren til tjeneren: "Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt. For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få være med i mitt gjestebud."


Israels folk ville ikke omvende seg, derfor skulle kallet gå ut til hedningene, til verdens ende. Det er dette lignelsen handler om. Ja ikke bare hedningene skulle komme inn. Jesus hørte at de rettferdige murret over at han var venn av tollere, romere og skjøger. I sine domsord over de fromme sa Jesus at Sodoma og Gomorra skulle slippe lettere på dommens dag enn dem.
I en gammel jødisk bønn heter det: Våkn opp; våkn opp dere som glemmer evigheten i jakten etter øyeblikket! Det er de som sier: Det finnes ingen Gud, og om han finnes så er han langt borte og har lite med oss å gjøre. Nei, sier apostelen; ”Herren er nær!”
Og han ber oss inn til sitt evige rike. Og Jesus og apostlene, ja også i det gamle Testamente, brukes det et bilde om det store måltid som Gud skal sette i stand. Profeten Jesaja i kap 25:6 sier: ”På dette fjell skal Herren, Allhærs Gud, gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter og gammel, klaret vin.”
Måltidet er et fellesskap. Og det er ikke nødvendigvis hva som står på menyen som er poenget.
”En grønnsakrett med kjærlighet
er bedre enn oksestek med hat. ”, står det i ordspråkene. Men det måltidet som Gud innbyr til er det disket opp med alt vi måtte begjære, og samtidig med en kjærlighet som overgår all forstand. Og hvem er det Gud elsker så høyt? Jo, det er: ”de fattige og vanføre og blinde og lamme." Snart kunne tjeneren melde: "Herre, det er gjort som du sa, men det er ennå plass." Da sa herren til tjeneren: "Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt.” Det er plass til oss alle. Synes du at du er uverdig? Ja, det er du, det er vi alle. Det er bare en som er verdig, det er Jesus. Og skulle vi ha noen verdighet, så er det at han har sagt: ”Dine synder er tilgitt!” Derfor skulle vi daglig holde oppgjør med oss selv og bekjenne for Gud alle våre feilgrep, og som det sto i den gamle klokkerbønn: ”og forbedres hver dag i et hellig liv og levnet.” Og den gamle Johannes fikk se et syn inn i himmelen i Åpenbaringen. Der møter vi først i kap 12 en kvinne som var kledd i solen, det betyr at hun var kledd i Jesus Kristus. Hun er et bilde på Guds folk. Senere i Åpenbaringen forvandles hun til Lammets brud og senere igjen til det himmelske Jerusalem, pyntet som en brud for sin brudgom. Og Johannes beskriver foreningen mellom oss og Jesus som et bryllup, Lammets bryllup: ”Da var det som jeg hørte et stort kor av stemmer, som et brus av veldige vannmasser og drønn av voldsomme tordenbrak. De ropte: Halleluja!
For Herren er blitt konge, vår Gud, Den Allmektige.
La oss glede oss og juble og gi ham æren.
Tiden er kommet for Lammets bryllup!
Hans brud har gjort seg i stand,
og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.
­ Linet er de helliges rettferdige gjerninger.
Så sier han til meg: "Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid." Og han la til: "Dette er Guds sanne ord."
Før denne historien, sa Jesus: ”Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike.”
Ja, vi skal sikkert spise, men samtidig er måltidet et bilde på det fullkomne fellesskap som vi skal ha med Gud og med hverandre.

Så skal vi ikke bare leve i en rosenrød drøm om det som skal komme, men se livet vårt i det himmelske perspektivet og tenke på at vi har en tid her på jord til å følge i Jesu fotspor. Derfor sier Jesus:
”Spenn beltet om livet og hold lampene tent lik tjenere som venter sin herre hjem fra gjestebud og står klar til å lukke opp for ham så snart han kommer og banker på.
Lykkelige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal spenne beltet om livet, la dem gå til bords og selv gå fram og tjene dem.”
Jesu kjærlighet er så stor at han selv skal gå frem og tjene oss ved bordet. Var han en tjener for oss her på jord, så elsker han oss så høyt at han vil være det i himmelen også. Så la oss være åndelig våkne til han kommer tilbake. For han skal komme! Helt sikkert!