Joh 14,27 Jesus sa: Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.

Det var en fin hilsen man ofte brukte før i tiden, kanskje noen enda, når man møtte noen, sa man: Guds fred! Det er en fin hilsen.
Så har vi feiret jul og ventet at julefreden skulle senke seg over oss. På Østlandet sto julefreden riktignok i stor fare, siden det ble tomt for ribbe i butikkene. Det ble mange nyhetsinnslag på TV av det. Man kan undre seg om all juleståheien og pynting av handlegater og hus og fjøs og jeg vet ikke hva, er en erstatning for den fred som Jesus vil gi oss. Og nu skal det snart sendes opp tonnevis med raketter og spre tungmetaller utover matjorda vår. Selv fuglene skiter ikke i eget reir.
Når Jesus gir oss sin fred, så er dette ikke den fred som verden gir. Hva slags fred er det verden gir? Jo det er tilfredsstillelse av alle våre lyster og behov, selv om de skulle være i strid med Jesu kjærlighetsbud, med andre ord, selv om det er synd. Her får egoisme, selvhevdelse, tyveri, hovmod, rus og narkotika og mer av samme slag fritt spillerom. Det er den fred som verden gir. Som å sitte i fred og ro på en båt som er i ferd med å søkke.
Men Jesus vil gi oss en annen fred, ja han ikke bare sier at han vil gi oss den, han sier: Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. Og vi får større klarhet i hva slags fred Jesus har gitt oss fra lesningen av 2. Petersbrev der det står: Vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Fordi dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte. Så er det fred med Gud det er snakk om. Gjennom Jesus har vi fått fred med Gud. Vi har fått syndenes forlatelse og har fått vende om til ham som har vist oss Gud her på jord, så Jesus mer og mer skal leve i oss, og vi en gang skal kunne si med Paulus: Gal 2:20
jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg.
Derfor kan vi stå frem for Gud med fred og vi kan bedre skjønne Jesu ord som han så ofte sa til disiplene, likeså englene som åpenbarte seg for dem: Frykt ikke! Derfor kan også Paulus skrive i Rom 5:1
Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.
Det er altså ved Jesus at vi har fred med Gud, derfor sier Jesus: Min fred gir jeg dere.
La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.
De første kristne kunne nok kjenne både på angst og motløshet, særlig i forfølgelsestider, men de visste hva som ventet dem. De skulle ikke midt i lidelsen gi seg over til motløsheten. De skulle ikke la hjertet bli grepet av det. For apostelen sa:
Rom 8:18
Jeg mener at det vi må lide her i tiden, ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og bli vår.
Året tar slutt, men verden skal også en gang ta slutt og vi har et løfte om en ny himmel og en ny jord. Slik fikk også Johannes se det på Patmos: Åp 21:1-5
Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. [2] Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. [3] Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: "Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. [4] Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte."
[5] Han som sitter på tronen, sa da til meg: "Se, jeg gjør alle ting nye."

Så skal vi også på denne årets siste dag vende om til Herren og stille vårt liv frem for ham, åpent og bart og få ta i mot syndenes forlatelse nok en gang, så skal vi legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte, som apostelen sier.