3. søndag i advent
På 3. søndag i advent er døperen Johannes en sentral skikkelse. Det har sammenheng med at adventstiden opprinnelig var en botstid som forberedelse til åpenbaringsfesten (epifanifesten), minnedagen for Jesu dåp den 6. januar. Julefeiringen, dvs feiringen av Jesu fødsel begynte først på 3-400 tallet. Men også i vår advent, forberedelsestiden til julefesten, har Johannes-skikkelsen en viktig funksjon. Han er den siste av den gamle pakts profeter. Med Johannes er vi kommet til grensen mellom den gamle pakt og det nye himmelriket som kommer med Jesus Kristus. Derfor er det egentlig ikke Johannes som person som skal ha oppmerksomheten denne dagen. Dagens budskap kan vi sammenfatte i "himmelriket er kommet nær”.


Prekentekst: Matt 11:11-19: ”Jesus sa: Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men selv den minste i himmelriket er større enn han. Fra døperen Johannes' dager og like til nå blir himmelriket stormet, og de som stormer det, river det til seg. For alle profetene og loven har profetert inntil Johannes. Om dere vil tro det; han er den Elia som skulle komme. Den som har ører, hør! Men denne slekt, hva skal jeg sammenligne den med? Den ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre:

Vi spilte på fløyte for dere,
men dere ville ikke danse.
Vi sang sørgesanger,
men dere ville ikke klage.
For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og folk sier: "Han er besatt." Menneskesønnen kom; han både spiser og drikker, og de sier: "Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!" Men Visdommen har fått rett, det viser dens gjerninger.”


Med døperen Johannes er vi kommet fram til grensen til det nye riket som Gud skal skape, det store skillet i historien. Det var et skille som skjedde den gangen, men det er også et skille som skjer i dag.
Budskapet om at Gud er kommet til vår verden, krever et svar av oss. Når himmelriket er kommet nær, kan ikke vi mennesker reagere med et "javel, skal tro hva jeg får til jul".
”Fra døperen Johannes' dager og like til nå blir himmelriket stormet, og de som stormer det, river det til seg.” Her beskriver Jesus det som skjedde rundt ham og som forarget de fromme i Israel. Syndere, mennesker som hadde satt seg selv utenfor Guds rike, eller som var satt utenfor av andre, de flokket seg om Jesus og fikk høre ordene: ”Heller ikke jeg fordømmer deg. Dine synder er forlatt.” Mennesker som levde uten håp fikk høre at Gud var deres far i himmelen og at han elsket dem. De minste blant dem betydde noe. De var sett av Gud og Jesus. Derfor kjempet de seg frem til Jesus, tenk på Sakkeus som klatret opp i et tre for å se ham, tenk på de som brøt opp taket på huset der Jesus var og senket båren med den syke vennen sin ned foran Jesus. Eller kvinnen som var syk og som snek seg frem og rørte ved kappen til Jesus. Dette var mennesker som alldeles ikke hadde fortjent å få høre om Guds nåde, men de fikk det likevel og de tok imot.
Men flesteparten av dem, de som Jesus kaller ”denne slekt, hva skal jeg sammenligne den med? Den ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre:
Vi spilte på fløyte for dere,
men dere ville ikke danse.
Vi sang sørgesanger,
men dere ville ikke klage.
De var vrange og ville ikke. De var sure og opprørte over at Jesus delte ut Guds nåde til uverdige mennesker.
Det viktigste ordet her er ordet: De ville ikke! Sokneprest Bugge i Kvæfjord ved århundreskiftet, han sa det slik: ”Israels folk ville ikke omvende seg. Og hvorfor ville ikke Israels folk omvende seg, nei de ville ikke omvende seg fordi de ikke ville omvende seg.” Og når du får høre ordet om dine synders tilgivelse, et tilbud om en ny begynnelse, så er det viljen din det kommer an på. Da englene sang på Bethlehemsmarken sang de det som vi synger i hver gudstjeneste: ”Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag”. De siste ordene kan også oversettes med: ”-blant mennesker av god vilje.”
”De ville ikke omvende seg-” Ordet for omvende på gresk betyr å skifte sinn, forandre sinn, å ville en forandring i livet sitt. Er vi kristne så får vi være kristne og ta imot Guds nåde når han byr oss den. Vi fikk ta imot den i dåpen, så la oss også ta imot den når Guds ord forkynnes og Herrens nattverd deles ut. Drikk alle av den, sa Jesus.