Matteus 3,7-12 Bots og Bededag 2001 Straumen kapell
Da Johannes så at mange fariseere og saddukeere kom for å bli døpt, sa han til dem: Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal unnslippe den kommende vredesdom? Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og tro ikke at dere kan si: "Vi har Abraham til far." For jeg sier dere: Gud kan oppreise barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Hellig Ånd og ild. Han har kasteskuflen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med ild som aldri slokner.


Vi har b&bededag. For ikke så svært mange år siden ble dagen flyttet fra torsdag til søndag og rent liturgisk var det et feilgrep, for søndag feirer vi Jesu oppstandelse fra de døde, men men, sånn er det og da får vi bare ha det sånn. Døperen Johannes må ha vært et forunderlig menneske, et menneske som slettet ut seg selv og bare viste mot Jesus: Jeg er ikke engang verdig til å ta av ham sandalene. Ja han sa mer om Jesus: Han skal vokse, jeg skal avta. Han skulle rydde vei for Jesus, og det kan hans ord gjøre også i dag. Øksen ligger allerede ved roten av trærne, hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. Johannes snakker om fortapelsen, for hvert menneske som ikke oppnår rettferdighet for Gud.
De gamle snakket om frelsen orden. Nu skal vi være forsiktig med å lage en slags oppskrift på veien til frelse. Det har vært litt for mye skjematenkning, hvor noen har opplevd å finne fred med Gud gjennom Jesus og har forlangt at alle andre skulle finne den samme veien. Det finnes mange uklare forestillinger blant folk flest om hva som skal til for å kunne tro at man er et kristent menneske, det finnes forestillinger om et slags åndelig gjennombrudd, en slags himmelsk fred som senker seg ned og forvandler oss. Vel, vel, det kan vel hende at noen har store eller små opplevelser, men vi kan til syvende og sist ikke bygge på vårt følelsesliv. Det forandrer seg og om det føles for oss som om Gud er langt borte, så har han likevel lovet å være nær. Vi får bare holde fast på det.
Og likevel ser det ut som om Gud har lagt opp til en pedagogikk, en måte å vise oss hva frelsen er, og det gjør han ved å sende døperen Johannes først for å forkynne Guds krav til rettferdighet. Jesus fortsatte denne forkynnelsen. Og vi skal inn på den veien, å forbedre oss i våre liv, vi kjenner budene, du skal ikke lyve, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære din nestes ektefelle. Dette er overkommelig for oss. Det går utmerket godt an å holde disse budene. Det var det de rettferdige fariseerne og saddukeerne hadde gjort, de hadde holdt budene. Og det skal vi gjøre, men så skrur døperen til Guds krav, og Jesus gjorde det enda mer, så vi til slutt sitter maktesløse og sier som tolleren i templet: Gud vær meg synder nådig. Det er det de gamle kalte hjertets forskrekkelse over at vi er fortapt i oss selv. Problemet da er at vi har så lite å holde fast i som en sikkerhet vi gjerne vi klynge oss til og vise frem for oss. Og det er så kjekt å kunne minne Gud om den og den gangen jeg virkelig ofret meg for en annen, og det er da Jesus sier: Når dere har gjort alt dette, skal dere si: Vi er unyttige tjenere, vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre. Jesus vil frata oss hver eneste ting i oss selv som vi kan rose oss med overfor Gud. Det er skummelt for oss å måtte gi avkall på alt i oss selv nå det gjelder frelsen. For det er bare en som kan stå for Gud og det er Jesus. Disiplene så Jesu herlighet sammen med Moses og Elias, loven og profeten, og de falt til jorden, men da de så opp så de ingen uten Jesus alene. Det er han som er vår frelse og ingenting annet. Og han sier som vi hørte i forrige søndags tekst om den lamme: Dine synder er tilgitt.
Da går vi rettferdiggjorte hjem til vårt hus. Da har vi mottatt frelsen. Uansett våre egne følelser. Vi kan være sorgtynget eller glade, det er ikke det som det kommer an på. Det er bare en ting det kommer an på og det er at Jesus har lidd en soningsdød for våre synder. Klippe du som brast for meg, la meg skjule meg i deg. Så står vi der, frelst og fri og må bekjenne for Gud at vi som Paulus hin gang merker en annen lov i våre lemmer. Vi skal fortsette å forbedre oss. Det er det b&bededagen handler om. Vi skal bruke de midler Gud har gitt oss, vi samler dem gjerne i de såkalte 4 b`er, bønn, brødsbrytelse som er nattverd, Bibel og broderskap som er menighetens samling. Bønn, brødsbrytelse, bibel og broderskap.
Og la oss fortsatt be og stille våre liv åpent frem for Gud:
Bededagsbønnen:
L: Herre, hellige Gud, evige, barmhjertige Far.
1. Sammen med hele vår kirke kommer vi fram for deg i bønn og bot. Du har velsignet oss rikelig med alt vi trenger for livet i denne verden, og du har gitt oss din store nåde i Jesus Kristus, vår Frelser. Men vi har syndet mot deg, Herre, og våre synder hviler tungt på oss.
2. Vi bekjenner at vi lever i en verden der menneskene glemmer deg og vender seg bort fra hverandre. Vår tid er ond, og vi bærer selv ondskapen i vårt hjerte. Du har satt oss til å være lys og salt i verden, men ofte har også vi elsket mørket mer enn lyset og latt oss prege av denne verden. Vi har sett din sannhet, men er likevel halvhjertet i vår tro. Mange ganger har vi bekjent våre synder for deg og tatt imot din nåde, men likevel har du sett så lite av troens frukt i vårt liv.
3. Du har satt oss til å forvalte ditt skaperverk og dele dine gaver med hverandre. Men vi har vært dårlige forvaltere og brukt din eiendom som om den var vår. Uten frykt for deg har vi søkt vår egen rikdom, og vi har ofte tålt uretten i verden. Vi har ikke hatt visdom og kjærlighet så vi i ord og gjerning kunne forkynne din vilje. Derfor er vi medskyldige når mennesker lider nød i vår tid, og når liv og menneskeverd blir krenket.
4. Du har kalt oss til å vitne om din frelse for de mennesker som ikke kjenner deg. Men vi har ofte sviktet ditt kall, fordi vi ikke ville gi deg vårt liv og vår eiendom. Og din kirke har søkt trygghet og støtte i denne verden istedenfor å sette sin lit til deg alene. Derfor bærer vi ansvar når vitnesbyrdet om dine gjerninger ikke blir hørt, og når ditt navn ikke blir æret.
5. Du har kalt oss som dine troende til å høre sammen i din kirke på jorden, og sagt at vi skal elske hverandre. Men vi har krenket den enhet du har gitt oss i Kristus. Stridslyst og egenkjærlighet har fått rom mellom oss. Derfor er vi skyldige når mange vender seg bort fra din nåde og mister troen.
6. Herre, du kjenner oss og vet om alle vår misgjerninger. Barmhjertige Gud, ha langmodighet med oss og la ikke din rettferdige vrede komme over oss. Gi oss din nåde, så vi alvorlig angrer våre synder og setter vår lit til Jesus Kristus. Vi er ikke verdige til å være dine barn, men vi ber deg: Tilgi oss for Jesu skyld. Ta ikke din Ånd fra oss, men gi oss enda en nådetid. Vend oss om til deg, Herre, og skap i oss det nye livet, så vi kan elske deg og tjene vår neste. Hellige Herre Gud, hellige treenige Gud, hellige barmhjertige Gud, vær nådig mot oss. M: Amen.