Matteus 7,15. 5.s.e.pinse
Jesus sa: Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! For dere skal selv dømmes etter den dom dere feller over andre, og det skal måles opp for dere i det målet dere selv bruker. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Eller hvordan kan du si til din bror: La meg ta flisen ut av øyet ditt, når det er en bjelke i ditt eget? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da først vil du se klart og kan ta flisen ut av din brors øye.

Hva er det som ligger bakom, når vi dømmer andre, rakker ned på andre, snakker stygt om dem? I teologien kan vi nok sortere dette under arvesynden, og jeg har ikke studert psykologi tilstrekkelig til å kunne svare helt sikkert, men jeg tror at grunnen til at vi dømmer andre er noe så enkelt som vi til og med kan oppdage hos barn. Jo mer vi kan rakke ned på andre, jo mer vokser vi i egne øyne. Det er kanskje ikke bevisst hos barn, men vi kjenner jo til fenomenet: Du er dum! Faren min er mye sterkere enn din far, osv.
Det er hakkeloven. Vi finner den også hos dyrene. Det lages rangordning, og alle streber etter å komme så høyt som mulig. Og midt i et sånt konkurransesamfunn, den gang som nu, sa Jesus: Den som vil være stor blant dere, skal være alles tjener.
Jesus går rett inn i vår natur som fra fødselen av er snudd bort fra Gud. Vi bruker ord som arvesynd i kirken om dette. Rent biologisk kan dette forklares også: Det er villdyret i oss som enda ikke er temmet.
Når Jesus slik går rett inn i vår natur og sier at vi skal motarbeide de tendensene som er egoisme, hat, ukjærlighet osv og heller vise kjærlighet, omsorg, medynk, tålmodighet, sette andre høyere enn oss selv, så har han et dobbelt siktemål. For det første ser vi i hans diskusjon med fariseerne og de skriftlærde at han øker Guds krav til dem, fordi de regnet seg som rettferdige for Gud. Slik som i den historien om kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd. De kom til Jesus med henne og sa at Moseloven påbød at hun skulle steines i hjel. Det var da han skrev i sanden og sa: ”Den som er fri for synd, kan kaste den første steinen på henne!”
Da gikk de bort, står det, de eldste først.
Og til disiplene sa han: (Matt 5:20
) Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.
En annen gang, sa han: (Matt 19:24-26)
Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike." Da disiplene hørte dette, ble de helt forskrekket og spurte: "Hvem kan da bli frelst?" Jesus så på dem og sa: "For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig." Her er selve poenget! Jesus vil med mye av sin forkynnelse først og fremst drive oss til veggs, slik at vi til slutt innser at vi er fortapt for Guds åsyn. Ja, vi er det! Derfor står det klart: ”For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn til soning for våre synder, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv!” Men Jesu forkynnelse er ikke bare Guds uoppnåelige krav, han vil også vise oss hvordan vi skal leve, hvordan vi skal være mot hverandre. Hvis vi nu skal være riktig vrange, så kunne vi spørre: Hvis vi blir frelst av nåde alene, hvorfor skulle vi da drive å gjøre det gode? Og skriften svarer: Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.
Den som ærlig og oppriktig har hatt et oppgjør med sitt eget liv, noe vi for øvrig skulle gjøre hver dag, vet at dette er vondt. Den som har sett Jesu soning for våre synder, hans lidelse og død på korset for oss, og vil følge i Jesu fotspor, tar ikke lett på dette med å synde.
Og i dagens tekst handler det om å dømme andre. ”Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da først vil du se klart og kan ta flisen ut av din brors øye.” Det er det samme som han sa da de ville dømme kvinnen som hadde drevet hor, typisk nok hører vi ingenting om mannen, men Jesus sa: ”Den som er fri for synd, kan kaste den første steinen på henne.”
Og apostelen samstemmer: (Rom 14:4)
”Hvem er du som dømmer en annens tjener? Om han står eller faller, blir en sak mellom ham og hans herre. Og han skal bli stående, for Herren har makt til å holde ham oppe.”
Bare det å dele døpte mennesker inn i kristne og ikke-kristne, det er jo å sette seg selv i Guds sted. Det er ikke vår oppgave. Det finnes til og med et uttrykk som heter ”personlig kristen”. Det skal fra nu av være bannlyst hos oss. Vi kan kalle oss kristne og ferdig med det, dersom vi har behov for å si noe om vår livsinnstilling. Vi skal alle først og fremst forkynne evangeliet uten å bruke ord. Livet er det beste vitnesbyrd.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd som var og er og blir en sann Gud fra evighet til evighet.