Matt 4,1-11. Jesu fristelse. :

"Jesus ble så av Ånden fört ut i ödemarken for å fristes av djevelen. Han fastet i förti dager og förti netter og ble til sist sulten. Da kom fristeren til ham og sa: "Er du Guds Sönn, så si at disse steinene skal bli til bröd!" Jesus svarte: "Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av bröd, men av hvert ord som kommer fra Guds munn." Deretter tok djevelen ham med til den hellige by og stilte ham på det ytterste hjörne av tempelmuren og sa: Er du Guds Sönn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg; de skal bære deg på hendene, så du ikke stöter foten mot noen stein." Men Jesus svarte: "Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på pröve." Så tok djevelen ham opp på et meget höyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: "Alt dette vil jeg gi deg, dersom du faller ned og tilber meg." Da sa Jesus til ham: "Bort fra meg, Satan! For det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene." Da forlot djevelen ham, og engler kom og tjente ham. "

1.s.i faste handler om å kjempe imot fristelser. Når vi så har hørt hvordan Jesus seiret i fristelsen og klarte å stå imot, er det nok mange som tenker: Det var vel ikke vanskelig for Jesus, han var jo Gud. En slik tolkning ville være uforståelig for de første kristne. Vel viste Jesus seg etter hvert for disiplene som Gud på jorden, men de visste også at Jesus hadde gitt avkall på å være Gud lik slik det står i Fil 2:6-7
Han var i Guds skikkelse,
men så det ikke som røvet gods
å være Gud lik.

Han gav avkall på sitt eget,
tok på seg en tjeners skikkelse
og ble mennesker lik.
I sin ferd var han som et menneske;

Han hadde de samme menneskelige egenskaper som oss andre. Det står vitterlig at Jesus ble fristet, det betyr at en tanke brøt seg frem i ham. I bibelsk språkbruk var det fristeren, Satan, som plantet fristelsen. En fristelse til å gjøre noe som var mot Guds vilje. Det var Den hellige ånd som ledet ham i den situasjonen. Og etter det Jesus var gjennom ga han oss også bønnen: Led oss ikke inn i fristelse, for det er fristelsen til synd vendepunktet for livet vårt kan ligge. Og hva var egentlig Jesu fristelser?
Han ble til slutt sulten, står det. Er du Guds sønn så si at disse steinene skal bli til brød. Hva slags fristelse var det?
I prekener fra oldkirken står det at det var en fristelse til fråtseri. Sludder og tøv. Når man har sultet i førti dager og netter, skulle det da ikke være en synd å spise brød. Nei, fristelsen var å skaffe seg brød. Det var en fortolkning av folk som hadde forlest seg på Johannesevangeliet, men dette skal vi komme tilbake til. Og hva ville synden være om Jesus gjorde steinen til brød?
Luther snakker om en fristelse til ikke å stole på Gud, og enda motsier Luther seg selv med å si at man kan ikke sette seg ned med åpen munn og vente på at en stekt and skal komme flygende inn i munnen.
Det er mange ting vi ikke kjenner til når det gjelder Jesus. Den gamle striden om Jesus fra den første kristne tid gjaldt hans to naturer, den guddommelige og den menneskelige og hvilket forhold det var mellom disse. I østkirken holdt man fast på at Jesus hadde en natur.
I vestkirken kom de frem til det vi kaller et paradoks, altså to sannheter som begge er sanne hver for seg, men som synes uforenlige og de sa: Jesus er sann Gud og sant menneske. Det er en ting som er helt klart ut fra evangeliene og fra andre hedenske kilder, nemlig at Jesus var et menneske som levde her på jord for rundt to tusen år siden. Stilte da Jesus med et guddommelig indre og var en slags gud i menneskeskikkelse. Nei, sa kirken, han var et menneske som oss. På den annen side viser evangeliene oss og særlig Johannesevangeliet noe mer enn bare mennesket Jesus. Hos Matteus og Lukas hører vi om hans underfulle unnfangelse, vi hører om forklaringen på berget der Moses og Elia åpenbarer seg. Ved dåpen Guds røst fra himmelen: Dette er min sønn.
Men Johannesevangeliet er en sammenhengende forkynnelse av Jesu guddommelighet. Derfor har ikke Johannesevangeliet med at Jesus ble fristet, her er ingen tårer i Getsemane, her er ingen redsel for døden, ingen usikkerhet, her har Jesus den fulle kontroll fra begynnelse til slutt. Det er slik vi må lese Johannes evangelium, som forkynnelse av Jesu guddommelighet og ikke prøve å utlede noe mer av det. Og Johannes skriver jo selv mot slutten av evangeliet Joh 20:31 ”Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.” Johannes skriver til en spesiell gruppe og jeg skal ikke komme så mye inn på det, det er en meget komplisert historie som jeg ikke helt forstår til bunns, men en professor i teologi sa en gang at Johannesevangeliet er det vanskeligste av alle skrifter i NT. Så derfor har altså Johannes fjernet alle menneskelige såkalte svakhetstrekk uten at vi trenger å blande inn begreper som synd i denne sammenhengen.
På den annen side viser f.eks. Matteus oss et menneske i sorg og angst, med usikkerhet, og vi kan si at de tre første evangelistene viser oss den Jesus som hadde gitt avkall på å være Gud lik. Den store feilen man kan gjøre, og som mange har gjort, er at man rendyrker Johannesevangeliets presentasjon av Jesus som Gud, en Gud som vet alt, forutser alt, har den fulle kontroll, en Gud som ikke kan fristes av synd, og bruker dette synspunktet på Jesus til å fortolke de andre evangeliene, og da også Matteusevangeliets fortelling om Jesu fristelse. Da blir fortolkningen av fristelsen en bortforklaring av fristelsen, fordi Jesus iflg Johannesevangeliet ikke kan fristes. Jeg sier som mor mi brukte å si: Vær så god bli tullat! Eller som Ibsen: Når utgangspunktet er som galest, blir resultatet tidt originalest. La oss da holde fast på de tre første evangelistenes vitnesbyrd om at Jesus ble fristet og fortolke fristelsen ut fra det bilde de tegner av Jesus.
Fristelsen må da ligge i selve spørsmålet som ble stilt til ham: Er du Guds sønn? Forvandle steinene til brød, så vil du få visshet for at du er den som profetene spådde om, som Maria har fortalt om fra din barndom. Skaff deg visshet! Det samme gjelder den andre fristelsen: Er du Guds sønn så kast deg ned herfra, for Gud har gitt sine engler befaling om at du ikke skal støte foten mot noen sten. Er du ikke Guds sønn som du har bygd livet ditt på, så kan du like gjerne dø. Skaff deg sikkerhet!
Og den siste fristelsen er den skumleste. Greit, sier fristeren: Du vil ikke skaffe deg sikkerhet. Du vil leve i blind tillit til Guds ord og løfte. Men se her all verdens riker og herlighet. Her kan du gi mennesker svar på alle deres rop til Gud: Gud, hvorfor gjør du ikke noe med all nød og sorg i verden, med krig og sult. Skaff deg kontroll over verden: La dem utrope deg til keiser, gjør slutt på sykdom og sult og krig; vis dem Guds rike her på jord. Og prisen du må betale er bare å ta imot den av min hånd og stå i gjeld til meg for det, sa fristeren, falle ned og tilbe meg.
Det var den samme fristelse vi hører om i Johannes Åpb, der menighetene sto på valget mellom å tilbe keiseren og få velstand som lønn for det, eller å nekte å tilbe keiseren og risikere dødsstraff. Jesus sto på dette valget, men han valgte døden på korset.
Han valgte det uten å ha den sikkerhet han ønsket som menneske. Han ga avkall på kontroll og la hele sitt liv i Guds hender. Herren din Gud skal du tilbe og bare ham skal du tjene.
Så skal vi i fastetiden gi avkall på den tryggheten og sikkerheten som denne verden kan gi, og søke tryggheten ved å være i Guds varetekt. Noen avholder seg fra kjøtt i fastetiden, eller avholder seg fra andre ting, men dypest sett er en slik faste et bilde på å gi avkall på seg selv, slik døperen Johannes sa om Kristus: Han skal vokse, jeg skal avta! Synden gir seg mange utslag og vi har vel i noen kirkelige sammenhenger hatt lett for å hekte oss opp i mange ytre ting som at du skal ikke gjøre sånn og sånn. Det er greit nok, mange har blitt spart for mye vondt gjennom å passe livet sitt. De ytre ting forandrer seg etter kulturen, for eksempel Pontoppidan som våre forfedre ble opplært i til konfirmasjonen, sa: Dans og teater er alltid synd. Men vi lærer ikke det i dag.
Jakobs brev viser oss at syndens årsak ligger inni oss og han sier: ”Når begjæret er blitt svangert, føder det synd, og når synden er moden, føder den død.”
Her er det begjæret i videste forstand det er snakk om, misunnelse, havesyke, ja til og med begjæret etter å bli from og kan resultere i å se ned på andre mennesker, kort sagt en innstilling til livet og andre mennesker som ikke er av Jesus, som har vist oss at kjærligheten er å gi, ikke å kreve. Dette krever noe av oss, en daglig kamp inni oss selv om hvem som skal ha makten, vårt gamle mennesker eller vårt nye menneske i Jesus. Men menneskenaturen er svak, sier Jesus: Ånden er villig men kjødet er skrøpelig. Axel Sandemose snakket om viljen, ”viljen, denne lille vimpel på toppen av masten og som viser vindretningen, intet annet enn vindretningen. Men bak roret står et vesen uten ansikt.” Det er i den daglige omvendelse og ransakelse av oss selv at vi skal avsløre dette vesen som styrer i oss og la Kristus hver dag vinne mer skikkelse i oss. Apostelen sier: Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi fremdeles leve i den? Her skiller apostelen mellom de synder vi måtte gjøre på den ene siden og på den andre siden å leve i synden. Vi sluttet ikke å falle i synd, men vi er i Kristus døde fra å leve i synden. Vi må aldri slutte fred med den onde eller unnskylde våre feilgrep så vi slår oss til ro. Den daglige omvendelse er et ærlig oppgjør med vårt gamle menneske så vi lar Jesus vokse og vi selv avta.